Månedens tegner er en intervjuserie der Tegnerforbundet hver måned introduserer et medlem som er representert med kunstverk i vår Salgsavdeling. Med tiltaket ønsker vi å gi leserne et innblikk i medlemmenes kunstneriske virke og løfte betydningen tegningen har i deres arbeid.
//
Kjell Varvin (1939) er en av våre mest fremtredende og kjære kunstnere. Hans tilnærming til tegnemediet preges av spontanitet og frihet, der kunstnerens håndavtrykk og skapelsesprosess blir synliggjort. Han har i over 53 år vært medlem av Tegnerforbundet, der han har bidratt til å utvide begrepet om hva tegnekunst kan være. En av hans særegne uttrykksformer er skulpturene han sveiser, som han selv kaller tredimensjonale tegninger. Varvins unike bidrag til tegnemediet og den kontinuerlige utforskningen av tegnekunstens potensial er til stor inspirasjon. Geometriske former og dets samspill med form, rom og abstrakte uttrykk er gjennomgående i Varvins arbeider. Varvin er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, École Superieure des Beaux-Arts i Paris, Bellas Artes i Sevilla og O'Porto, samt Artes y Oficios i Barcelona. Varvins kunstneriske praksis har resultert i utallige utstillinger både nasjonalt og internasjonalt. Han har også utført flere offentlige utsmykninger. Verkene hans er blitt innkjøpt av institusjoner som Nasjonalmuseet, Stavanger Kunstmuseum og Nordnorsk Kunstmuseum.
TF: Kjell, kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
KV: Med pandemien har jeg vendt meg til å forbli innomhus og konsentrerte meg om tegning. Dessuten hadde jeg foruten 2 store utstillinger etter hverandre på F15 i den tiden. Selv om man nå ikke lenger går og er redd for smitte, har vanen gjort slik at det ble tegning hver dag inntil det ble ca 1400 i 70x100 cm format. Men da det ble varmt i været startet jeg å sveise skulpturer ute. Det blir nok min hovedbeskjeftigelse over sommeren.
TF: Hvordan bruker du tegning i arbeidet ditt? Fortell litt om arbeidsprosessen din.
KV: Fremgangsmåten er nokså enkel. Preparere arket med en eller flere bunnfarger. Deretter rable i vei til det oppstår en rytme og former, som av seg selv. En viss orden ut fra kaos. Ingen betydelig planlegging. Jeg vil overraske meg selv, finne noe nytt. Fri geometri, fri jazz. Det er uviktig om man kaller det maleri, tegning eller grafikk. Jeg tegner på silketrykk og maler på tegninger, det handler om frihet. Rauschenberg sa at "stil er uvesentlig".
TF: Hva inspirerer deg? Jobber du ut fra et tema?
KV: Jeg mener at inspirasjon er det samme som lyst, og lysten kommer mens man arbeider og ser at noe funker. Det er ingen tematikk, men hvis det skal holde seg innenfor et format, kan det hende jeg tenker stilleben. Elementene skal vise sitt potensiale i et intimt samspill. Det dreier seg om komposisjon. Noen ganger blir det veldig enkelt, minimalistisk. Andre ganger ren barokk med et mylder. Formelt sett tilhører jeg modernismen, med russisk avantgarde, de Stijl og Bauhaus. Jeg liker at det oppstår glede. Humor er viktig.
TF: Kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
KV: Jeg begynte på SHKS i 1958 og lærte masse om kunsthistorie og kunstopplevelse av magister Jon Medbøe det første året. Lærer Torjussen viste meg Klee og Kandinsky. Jeg begynte å fantasere om «maksimal tegning», tegning ut i rommet. De neste 10 årene fartet jeg rundt i Europa og besøkte museer og tegnet i katedraler og i kafeer og solgte på gaten. Innimellom var jeg student ved diverse akademier: Paris, Sevilla, O´Porto, Barcelona. Det var rene studieår.
I 1970 var jeg tilbake i Norge og jobbet på Høvikodden i 5 år og hadde nærkontakt med internasjonal, ny kunst. Jeg monterte utstillinger, restaurerte verker fra samlingen, laget veggtegning for Sol LeWitt, laget kostymer og scenografi for Høvikballetten og reiste rundt i Europa og hentet utstillinger i en varebil. Jeg var aktiv i Kunstneraksjon 74 og drev eget galleri på Bærum Verk og underviste i Asker. Omsider fikk jeg noen stipend og kunne trappe ned brødjobbene. Så fikk jeg Garantiinntekt og oppdrag og bygget endelig stort atelier i 1990. Da ble sveising av stål en mulighet for å trekke linjer ut i rommet. Det førte til flere oppdrag og utstillinger.
//
