Månedens tegner er en intervjuserie der Tegnerforbundet hver måned introduserer et medlem som er representert med kunstverk i vår Salgsavdeling. Med tiltaket ønsker vi å gi leserne et innblikk i medlemmenes kunstneriske virke og løfte betydningen tegningen har i deres arbeid.
//
Cecilie Maurud Barstad jobber allsidig som illustratør, forfatter og som kunstner. Uansett hvilket prosjekt hun jobber med eller teknikk hun benytter, handler det om nøye observasjoner og studier som formidles med varme og tilstedeværelse. At hun også er forfatter tydeliggjøres i bildene – hun er en enestående historieforteller. Barstad er utdannet med en BA i grafisk design fra Central St. Martins og en Master of Management fra Norges Handelshøyskole (BI). Barstad er den ene halvdelen av illustrasjonsduoen Gilles & Cecilie. Hun har grunnlagt og driver The Traveling Drawing Club. Barstad holder workshops og foredrag for institusjoner som St. Martins, Winchester School of Art, CASS, Parsons New School og LCC. Som grafisk designer har hun utmerket seg med Rear Window – Vinduet mot bakgården. Boken vant gull i 2021 hos Grafill. Tekst og bilder i denne boken skildrer livet utenfor vinduet under lock-down og covid. Barstad har vært medlem av Tegnerforbundet i 2 år. Cecilie Maurud Barstad bor og arbeider fra London.
TF: Cecilie, Kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
CMB: Noe av det jeg liker aller best er å tegne. Det er mitt sted å være. Jeg tegner hverdagen, omgivelsene, de nære ting. Jeg tegner og skriver for å finne ut av ting, for å løse problemer og for å skape nye ting. Siden 2006 har jeg jobbet sammen med Gilles i Gilles og Cecilie Studio. Vi jobber med veggmaleri, illustrasjon og animasjon. I jobben vår må vi lære om nye tema og problemstillinger som oppdragsgiver presenterer til oss. Vi synes det er spennende og meningsfullt å jobbe med organisasjoner som for eksempel Amnesty International, Unicef og Røde Kors der vi har brukt tegning, tekst, lyd og animasjon for å formidle viktige budskap for en bedre verden.
Tegning kan hjelpe å forklare noe som er komplekst på en enklere måte. Selvom min jobb er å lage bilder så tegner jeg ofte i min fritid. Jeg tegner når jeg står opp. Jeg tegner når jeg sitter på bussen. Jeg tegner når jeg venter på noen. Jeg tegner på ferie og jeg tegner når jeg ser på film eller til og med mens jeg ser på dans eller ballett. Jeg er interessert i mennesker og hva de gjør og hvordan de beveger seg. Jeg overhører samtaler, observerer kroppsspråk, bekledning og bevegelser. Det er det jeg liker å tegne. Prosjektet Vinduet mot Bakgården ble en samling av observasjoner og tegninger jeg lagde i 2020, året det var så bratt.
TF: Hvorfor tegner du? Fortell litt om arbeidsprosessen din.
CMB: Jeg tegner fordi det er min måte å uttrykke meg på. Helt siden jeg var liten har jeg drevet med håndarbeid. I første klasse på skolen lærte jeg løkkeskrift og øvde hver dag for å kunne skrive den beste løkkeskriften. Jeg tegnet for å fortelle historier, for å skrive dagbok og for å dokumentere kjemiøvelser på skolen. Dagbok og historiefortelling gjør jeg fortsatt, det har blitt min jobb. Jeg tegner for å vektlegge det mottakeren skal legge merke til. Jeg liker å tegne for å spare på øyeblikk som jeg ønsker at mange skal oppdage, eller stoppe opp for å dvele ved.
Min prosess handler mye om å se. Jeg tegner det jeg ser. Bilder, tekst og melodier skjer inne i mitt hode fra jeg står opp til jeg legger meg. Jeg bor i byen. Jeg har bodd i byen i hele mitt voksne liv. Jeg har ikke bil. Jeg har sykkel. Jeg sykler og går. Og noen ganger tar jeg bussen. For bussen har utsikt. Jeg liker å gli forbi. Forbi parker, hus, gatehjørner. Hver bydel forteller en historie, hver gate og hvert hus. Det å gå forbi hus, gater og parker gir meg ulike inntrykk. Jeg blir glad av å se store fargerike flater som gir meg håp og glede. Jeg kan bli hoppende glad hvis jeg går forbi en spennende konstruert lekeplass (som leketårnet i Bjørvika) eller en fargerik klatrevegg. Det er en helt åpen invitasjon til å bevege seg. Jeg blir trist at byrom forlates til nedstøving og samlingsplass for vindført søppel, at gjemte hjørner blir toaletter. At glemte gater blir usynlige.
Min jobb er å skape noe og som en person som skaper er mitt verktøy å sanse. Jeg observerer, jeg ser, jeg lukter, jeg kjenner, jeg smaker, jeg hører. Hvert eneste øyeblikk taes inn med omhu. Jeg jobber med illustrasjoner, det er å kunne forklare noe som gjerne er abstrakt, som er vanskelig å snakke om, tegning kan understreke, belyse, forklare på en helt annen måte enn tekst, eller særlig godt sammen med tekst. De beste tegningene snakker med teksten og gir publikum noe ekstra å tenke på.
Vi jobber kreativt sammen den som bestiller, tilegner meg kunnskap om tema, diskuterer, spør spørsmål, jeg liker å tenke på mitt yrke som en slags detektiv. På studio må vi sette sammen fargepaletter som kommuniserer, streker som lager et bilde, fortellinger som hjelper å fortelle det som skal fortelles. Det gir en pause til å dvele, tenke, le, gråte, undre, kritisere, til å være en observant samler av det som skjer rundt oss.
Illustrasjon er et språk, et billedspråk som finnes overalt i verden, fra symboler, logoer, kalligrafi, monogrammer, avisen, i mønstre, på melkekartongen, på rabarbarajuicen, syltetøyet, i bøker, på TV, internett, mobilen. Uendelig, nesten alt rundt oss, allikevel er det så masse å lære om dette, for hvordan ser egentlig en hånd ut, hvor stor er en kropp i forhold til et hode? Jeg kommer til å bruke et helt liv på å tegne min nærmeste uten å se dem foran meg.
Litt mer konkret så prøver jeg så godt jeg kan å separere skaperprosessen fra redigeringsprosessen. Først tegner og skriver jeg masse. Deretter legger jeg alt utover gulvet, bordet og veggen. Flytter ting rundt og ved siden av hverandre, trekker fra og legger til. Også viser jeg det til kolleger for å få konkret tilbakemelding. Tilslutt blir det til en serie med tegninger, en bok, en artikkel..
TF: Kan du nevne noen tegnere/ illustratører som inspirerer deg?
CMB: Oj oj oj. Det er ikke lett. Listen er egentlig veldig lang. Jeg lager en liste her over noen navn som inspirerer. Jeg skulle gjerne skrevet hvorfor også men det må nesten bli en artikkel for seg selv. Vivian Zahl-Olsen, Turi, Marimekko, Tove Jansson, Anna Fiske, Mari Kanstad Johnsen, Åshild Kanstad Johnsen, Trond Bredesen, Bjørn Brochmann, Henri Matisse, Frode Skaren, Anette Moi, Renate Thor, Peter Blake, Alexander Calder, David Hockney, Bridget Riley, Gilbert & George, William Hogarth, Ron Campbell,
TF: Hvilke temaer opptar deg som kunstner?
CMB: Samlende, mangfoldige og fargerike byrom. Det å skape steder som inviterer til samtale og diskusjon mellom husene og innendørs der mange folk ferdes. Tegning og tegnere opptar meg også. Jeg synes det er veldig spennende å snakke med utøvere og faget. Jeg ønsker å bidra til å synligjgøre tegnefaget gjennom å skrive om det, diskutere og å arrangere eventer rundt tegning som vår travelling drawing club vi startet i 2011. ( til nå har vi holdt 50 tegneklubber verden over, alt fra Kapp på Toten til Tokyo.) I våres var jeg i Bologna for å besøke barnebokmessen. Jeg skrev et reisebrev.
I høst skal jeg til bokmessen i Guadalajara der jeg er en av fem delegater fra EIF ( European Illustrator Forum) som skal delta for å knytte sterkere bånd så vi sammen kan gjøre det bedre for illustratørers rettigheter og arbeidsforhold på verdensbasis.
Jeg er opptatt av formidling av faget og yrket generelt. Hvor viktig det er at eierskap til verkene man lager ligger hos den som skaper. Hvorfor tegning er viktig som håndverk og språk.
TF: Hvilken rolle har illustrasjon og tegning i dag?
CMB: Jeg tenker det er viktig at illustrasjon og tegning blir en naturlig og viktig del tidlig i designprosessen. Til å forklare, til å hjelpe å formidle komplekse ting, til å kommunisere sammen med tekst på en inviterende måte. I vår karriere er det ofte at illustrasjon blir bestilt helt mot slutten av et prosjekt. Men når vi får anledning til å være med tidlig i prosessen så utvikler man bedre produkter. Så jeg ønsker at alle tegnere og illustratører forteller mer om hva de gjør og hvorfor denne jobben er viktig.
Hvorfor skal vi bry oss om det? Er design bare pynt? Og når glemte folk flest at kunst og håndverk er en av de viktigste grunnsteinene i alles liv? Det å lage noe med hendene forlenger livet. Det er bærekraftig. Det gir mening. Det er kvalitet. Der gir bedre mental helse. Det er arv og tilhørighet og kultur i mange hjem. Noen av oss spesialiserer oss i disse fagene som blir vårt virke, vår profesjon og praksis.
Som utøver må vi være aktive deltakere i å fortelle om hvor viktig denne kunnskapen er og ikke minst hvor viktig design metode er for allmennheten. Det kan bidra til å redde verden. Jeg er også veldig interessert i tegneserier/ comics/ graphic novels og hvordan det hjelper å øke leseglede blant barn og ungdom. Jeg har et ansvar som forelder å bidra til leseglede.
TF: Hva betyr det å tegne for deg i ditt arbeid?
CMB: Alt! Tegning er del av hele prosessen, fra ide til ferdige arbeid. Jeg tegner hver eneste dag både for min egen del og som en del av jobben min. Det å tegne for hånd med forskjellige redskap på ulike flater har stor betydnnig når jeg tenker ut nye ting. Noen ganger har jeg et redskap i hånda, jeg beveger hånda og bare tegner uten å tenke på hva det skal bli. Jeg følger streken. Andre ganger tegner jeg det jeg ser, særlig landskap, arkitektur og mennesker på farten. Jeg skriver like mye som jeg tegner, derfor blir skissebøkene fulle av korte sekvenser med tekst og bilde. Illustrerte short stories eller graphic novels om man skal kategorisere det.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!
CMB: I Tegnerforbundets salgsavdeling har jeg trykk fra Vinduet mot Bakgården og originaler fra The Masterpiece Series.
Vinduet mot bakgården
En fargesterk praktbok om et nabolag i unntakstilstand. Fra balkongen der hun bor, har illustratør og forfatter Cecilie Maurud Barstad observert, studert og tegnet sine naboer under koronapandemien. Gjennom korte tekster og underfulle illustrasjoner får vi innblikk i de ulike naboenes indre og ytre liv, deres tanker, drømmer eller bekymringer, lengting, venting og vendepunkter. Her finner vi varme og lune betraktninger fra en tid da alt ble snudd opp ned. Små hverdagsbetraktninger som mange vil kjenne seg igjen i. (Tekst: Nina Ansten, Ansten Press.)
The Masterpiece Series - Tegninger fra The National Gallery, London
Helt siden jeg var liten har jeg vært fascinert i historie. Særlig når man kunne se malerier som beskrev tiden siden fotografi ikke enda var oppdaget. Jeg kunne drømme meg vekk i Turner sine landskap og jeg var en av de på båten i Brudeferden i Hardanger. Jeg levde meg inn i stormer, blomsterenger og Edvard Munch sine danser. Da jeg flyttet til London oppdaget jeg the National Gallery der man kan gå igjennom verdenshistorien gjennom kunsten. Dit drar jeg når jeg trenger inspirasjon. Jeg utforsker historien og tegner nye bilder bygget på tema som rører noe ved meg, ofte kjærlighetsdrama og humor i Hogarth's illustrasjoner eller det sakrale og alvorlige i malerier fra 1600 tallet. Jeg tegner vanligvis en ramme innenfor arket der jeg ønsker å jobbe og bruker skulderkantene til å teste ut farger, skrive notater og skrible.
_
Se tilgjengelige av Cecilie Maurud Barstad i nettbutikken.
