Månedens tegner er en intervju-serie der Tegnerforbundet hver måned introduserer et medlem som er representert med kunstverk i vår Salgsavdeling. Med tiltaket ønsker vi å gi leserne et innblikk i medlemmenes kunstneriske virke og løfte betydningen tegningen har i deres arbeid.
_
Anders Wunderle Solhøy, er en kunstner med en mangfoldig bakgrunn innen arkitektur, illustrasjon og kunst. Gjennom hans tegninger avsløres en evne til å observere og formidle detaljer, enten det er i vidstrakte landskap eller i de små, hverdagslige objekter som omgir oss. Hans blikk fanger ikke bare det åpenbare, men også de humoristiske og bisarre detaljene som lett kan overses av andre.
Solhøy demonstrerer en imponerende teknisk dyktighet i sine verk, med en særegen strekteknikk som kombinerer presisjon og lekenhet. Hans strekskravurmetode inkorporerer detaljerte og nøye utformede elementer sammen med åpne, skisserende linjer, som gir en følelse av bevegelse og dybde til komposisjonene. Den subtile behandlingen av farger i Solhøys arbeid avslører en lignende oppmerksomhet på detaljer. Ved å la enkelte deler av bildet skinne gjennom i farger mens andre forblir i sort-hvitt, skaper han en dynamisk kontrast som fanger oppmerksomheten til betrakteren.
Etter å ha jobbet noen år i Japan er han nå bosatt i Bergen. Solhøy er nytt medlem av Tegnerforbundet og vi ønsker han varmt velkommen.
TF: Hei Anders. Velkommen som nytt medlem av Tegnerforbundet. Kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
AWS: Jeg er utdannet arkitekt, men drømte som liten om å bli tegneserieskaper etter å ha blitt fengslet av tegneseriene til Albert Uderzo og Don Rosa, og det tegneserieaktige uttrykket har fulgt meg siden. Gjennom arkitektstudiene fant jeg nye måter å anvende tegningen på, og ble introdusert for tegnende arkitekter som Alvaro Siza og Kazuyo Sejima, og hvordan de med enkel men presis strek bygger opp tegninger for å gjøre dem romlige.
Kunstnerskapet mitt består i all hovedsak av blekktegninger tegnet med tynne fineliner-penner, sjeldent tykkere enn 0,15 - 0,2 mm. Enkelte motiver bruker jeg også som utgangspunkt for å produsere silketrykk, noe som gir rom for videre eksperimentering med ulike formater og farger, og det er disse trykkene jeg selger mest av. Jeg har stilt ut enkelt tegninger på gallerier i Bergen og Trondheim, men håpet er å kunne stille ut flere av dem samlet i tiden som kommer, da mange av dem hører sammen som en serie.
Etter noen år som praktiserende arkitekt, har jeg de siste par årene jobbet med tegneundervisning for arkitektstudentene ved NTNU. Fagmiljøet der, og arbeidet med studentene, har gitt enormt kreativt påfyll, og mulighet til å vie enda mer tid til tegningen.
TF: Hvorfor tegner du? Fortell litt om arbeidsprosessen din!
AWS: I bunn og grunn tegner jeg for å få utløp for idéer, men egentlig gir selve prosessen meg mer enn det å faktisk ferdigstille tegninger, og tid er en viktig faktor i tegneprosessen min. De tynne pennene dekker ikke store flater, og det tar timer og dager å fylle arket med repetitive bevegelser. Pennens blekk er også irreversibel, så man har ikke mulighet til å angre seg - når en strek først er tegnet på papiret, er den kommet for å bli. Dette gjør at det går mye tid til å vurdere frem og tilbake hva neste steg i tegningen burde være, for jeg har sjeldent en helt tydelig plan før jeg begynner. Men så snart en beslutning er tatt, kan det følge lange perioder med fri flyt, og skravur i form av tette streker.
Jeg skisserer som regel de store konturene, samt de mest intrikate detaljene, med blyant før jeg tegner over med penn, men mye tegnes også direkte med penn på frihånd. Strekskravuren (cross-hatching på engelsk) er definitivt det som tar lengst tid, men det er også den mest meditative delen av prosessen. Jeg prøver å unngå å forhaste prosessen, og la hver tegning ta den tiden den tar - noen tegninger kan ta en uke, mens andre ligger på pulten i flere år før de er ferdig.
TF: Kan du nevne noen tegnere/ illustratører som inspirerer deg?
AWS: Her kunne jeg nok nevnt mange, men utover de jeg allerede har nevnt blir jeg veldig inspirert av den sveitsiske tegneserieskaperen Jared Muralt, som på sin side har mye til felles med franske Mœbius - to tegnere jeg har plukket opp mange nyttige tegnekonvensjoner fra. Her til lands har jeg alltid latt meg begeistre av dynamikken og humoren til Bendik Kaltenborn, som uttrykker en smittende tegneglede, og Danny Larsen, som maner frem utrolige motiver gjennom enorm tålmodighet. Dybden og stemningen i Kittelsens tegninger, og den hverdagslige skjønnheten i Harriet Backers malerier er også verk som jeg stadig vender tilbake til (helt uten sammenligning for øvrig).
Ellers blir jeg alltid veldig inspirert av å se gamle dyptrykk, som har en letthet og presisjon i streken som jeg etterstreber i mine tegninger. Et av de mest inspirerende bekjentskapene jeg har gjort meg de siste årene er da jeg oppdaget den japanske kunstneren Kiyoshi Hasegawa, som selv jobbet mye med mezzotint. Jeg bodde flere år i Hasegawas hjemby, Yokohama, og ble kjent med kunstnerskapet hans, som også var sterkt påvirket av det franske, ettersom han flyttet til Paris som ung. Særlig en serie trykk og blyanttegninger han gjorde av vinduer gjorde et varig inntrykk på meg, både tegneteknisk, men også selve motivet, som kan tolkes som et slags førstepersonsperspektiv.
TF: Hvilke temaer opptar deg som kunstner?
AWS: Jeg lar meg i stor grad inspirere av hverdagslige situasjoner, og å løfte frem det allmenne og uspektakulære. Med dette som underlag liker jeg å la innfallene styre prosessen, og krydrer tegningen med popkulturelle eller personlige referanser. Om man skal koke det ned til et enkelt tema som opptar meg, er det nok våre omgivelser, og hvordan vi forholder oss til dem. Dette er nok en av grunnene til at jeg synes det er så spennende med førstepersonsperspektiv, og det å ha en jeg-person tilstede i motivet. Jeg prøver som regel å lage tegninger med et snev av humor, nostalgi og melankoli, men tematisk er de stort sett rimelig lettbente.
TF: Hvorfor ønsker du å bli medlem av Tegnerforbundet? Hva betyr et slikt medlemskap?
AWS: Jeg ønsket å bli medlem av Tegnerforbundet fordi det er en organisasjon som fremmer og synliggjør spesifikt tegning som kunstform, og gir en felles plattform for illustratører, tegneserieskapere, billedkunstnere m.m.
Den største motivasjonen er likevel å kunne være del av et inspirerende og dyktig fellesskap av tegnere, med en organisasjon i ryggen som fasiliterer fremvisning og salg av arbeider, og kunstnerisk utvikling for sine medlemmer.
Flere av Tegnerforbundets medlemmer er tegnere jeg har sett til for inspirasjon i en årrekke, og forbundet som plattform introduserer meg stadig for nye spennende kunstnere gjennom Tegnerbiennalen og andre utstillinger. Tegnerforbundet demonstrerer en fantastisk bredde i teknikker og stiluttrykk, og er med på å utvide min egen forståelse av hva tegninger er og kan være.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!
AWS: Motivet “Lucky” er basert på filmen ved samme navn, som ble skuespiller Harry Dean Stantons siste, og som utkom etter hans død. Filmen dreier seg om en 90-årings refleksjon rundt livet og døden, og hvordan han motvillig må akseptere sin egen alderdom. I scenen jeg har tegnet står han og ser ned en trapp, men kameravinkel og lyssetting får det til å se ut om han ser ned i avgrunnen, med stoisk ro. Det var i utgangspunktet lyssettingen og fargene som ga meg lyst til å tegne denne scenen, og gi meg et påskudd for å gjøre noe annet enn mine sedvanlige monokrome tegninger.
Motivet “Vidde” er hentet fra Finse, og er en del av en serie førstepersonsperspektiver. Tegningen skildrer det tilsynelatende uendelige viddelandskapet som utfolder seg på Finseplatået. Hvordan å orientere seg i det retningsløse, er også et tema. Dette er på mange måter en hommage til min far, som var biolog, orienteringsløper og generelt en naturens mann, og som tok oss med på flere flotte turer til Finse gjennom oppveksten.
_
Se tilgjengelige arbeider av Ander Wunderle Solhøy i nettbutikken.
