Calina Pandele Yttredal er tegner, grafiker, maler, forfatter og lysskulptør. I Yttredals kunstneriske virke er naturen temaet, vårt forhold til naturen, hvordan vi påvirker den og hvordan vi bruker den. Kunstneren utforsker det gjensidige avhengighetsforholdet mellom mennesker og natur. Tematisk tar kunstneren for seg utfordringer rundt klima og miljø. Men Yttredal ønsker også å formidle forbindelsen mellom den ytre virkeligheten vi befinner oss i og våre indre refleksjoner. Resultatet kan sees i hennes tegninger som fremstiller et mangfold av landskap og dyr fra ulike deler av verden, der dyrene ikke alltid fremstilles i sitt naturlige habitat, og mennesket kun har en subtil tilstedeværelse. Yttredal har studert ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og hun har undervist blant annet på Kunsthøgskolen i Oslo. Kunstneren har deltatt på en lang rekke utstillinger i Norge og i utlandet blant annet i New York, Paris og Rio de Janeiro. For sitt virke fikk hun Kultur og- næringsprisen utdelt av Innovasjon Norge (2009). Kunstneren bor og arbeider fra Oslo.
TF: Kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
CPY: Jeg har tegnet så lenge jeg kan huske. Som barn hadde jeg fargerike drømmer om eksplosjoner i verdensrommet, stjernetåker eller merkelige landskaper som jeg måtte bare få ned på arket, om det så var midt på natten.
Jeg var heldig at mine foreldre forstod mitt behov og la ut store ark, kull- og tegnestifter for meg, slik at jeg kunne utfolde meg. For meg var det å tegne en måte å navigere meg gjennom verden og livet på. Og slik er det fortsatt.
Jeg var fascinert av lyset, naturfenomener og den lysende effekten som noen organismer har i mørket. Som fireåring kunne jeg sitte lenge og studere insekter på bakken, fascinert av hvordan de beveget seg, av de iriserende fargeskiftningene på deres kropper. Jeg undres over det flyktige, ubegripelige, som også drømmer er, og som likevel er virkelig for oss gjennom følelsene de vekker. Denne undringen ligger fremdeles i basen til mitt kunstnerskap. Og har dyrket den videre gjennom vitenskapen og skrivingen, klar over at kunnskapen er ikke forbeholdt intellektet, men hele kroppen. Kunsten blir et fokusert møte mellom indre og ytre verdener der følelser og fakta, det flyktige og faste forteller en historie sammen.
TF: Hvordan bruker du tegning i arbeidet ditt? Fortell litt om arbeidsprosessen din.
CPY: Som oftest ser jeg bildene i mitt indre blikk. Først når jeg begynner å tegne dem ser jeg hvordan de ser ut, de blir virkelige. Disse "mulige landskapene" kan oppstå som et resultat av steder jeg har besøkt, noe jeg har lest eller drømt, minner, nyhetsbilder, osv. som jeg iscenesetter som i en filmatisk kontekst, med referanser til legender, episke verk og resonans i samtiden.
Disse plassene er ikke fysiske steder, fordi motivene reflekterer min indre verden satt i en sammenheng som gir mening ut fra mine eksistensielle refleksjoner. De kan oppfattes som bilder på den skjøre balansen som eksisterer i samspillet mellom natur og menneske, med blikket rettet både bakover og fremover i historien. Jeg er opptatt av å fange de subtile, usynlige, men likevel essensielle nyanser ved tilværelsen for å invitere betrakteren i en verden nesten lik den vi kjenner, men likevel annerledes. Gjennom fargesammensetninger og overraskende sammenstillinger av elementer, skape et univers hvor ting tilsynelatende hører sammen, men som likevel ikke gjør det. Og hvor betrakteren stiller spørsmål og reflekterer på nytt over det som virket opplagt, men som likevel ikke er det. Bildene kan komme til meg i hele serier. Jeg utforsker og anvender ulike materialer, redskaper og teknikker for å skape det riktige uttrykket jeg er ute etter. Synes det er svært interessant å utforske grenseoppganger mellom tegning, maleri, tredimensjonale arbeider, lysinstallasjoner.
TF: Hva inspirerer deg ? Jobber du ut fra et tema ?
CPY: Jeg lever tett opp til det jeg gjør, går helt inn i et tema på jakt etter riktig følelse og uttrykk; en gang havnet jeg i paraglider alene uten å ha gjort det før, for å gå til bunns i tema flukt, en annen gang firte jeg meg ned 30 meter i grotte for å undersøke flere tusen år gamle hulemalerier på jakt etter arkeologiske gåter. I Platons hulelignelse stilles det spørsmål om hva illusjon er og hva virkelighet er. Jeg er opptatt av det subtile, det usynlige og evige, som er der kontinuerlig som et bankende hjerte uten at vi reflekterer over det, og som samtidig påvirker og er vesentlig for livene våre. Da jeg utførte en kunstnerisk utsmykning, kuttet jeg glasset som skulle monteres på fasadevinduet, som konturen av Finnmarksfjellet og tegnet i målestokk med iriserende former og farger som forestiller vegetasjon og dyr vi kunne se gjennom vinduet, typiske for stedet og mange som er utrydningstruet. Kunstverket overlapper virkeligheten og det filosofiske spørsmål oppstår. I “Øyet og ånden” uttrykker Maurice Merleau-Ponty dette: “Gåten er at kroppen min på samme tid er seende og synlig. Den er et selv som er fanget mellom tingene, et selv med en forside og en bakside, med en fortid og en fremtid (…) Både kunstverket og det mentale bildet representerer det indre av det ytre og det ytre av det indre som sansningens dobbelthet muliggjør; uten denne dobbeltheten vil man aldri forstå det nesten-nærværet og den umiddelbart forestående synligheten som er hele det imaginæres problem.“
TF: Hva jobber du med for øyeblikket?
CPY: Som resultat av et pågående kunstprosjekt som jeg har arbeidet med over tid der jeg undersøker forskyvninger og endringer i den globale økologien, hvordan blant annet ulike dyrearter spiller avgjørende roller for fortsatt liv på kloden, viste jeg nylig en serie malerier, tegninger og grafiske verk på en separatutstilling. De ble satt sammen med et utvalg tekster fra publikasjonen “I verden” som jeg ga ut i anledningen og naturelementer fra fredet naturreservat ved Alby skogen, Jeløy, på en måte som er ment å åpne opp til refleksjon rundt en økologi i rask endring og menneskets eksistensielle utfordringer. I fortsettelsen av denne tankegangen, har jeg arbeidet med flere meter stor “Portal” som vises for tiden på gruppeutstilling i Galleri RAM, montert på vindusglasset mot Kongensgate, slik jeg gjorde for eksempel i Finnmark og i Paris. De organiske formene som minner om en stavkirkes utskjæringer blir her et flettverk av natur og kultur. Med utgangspunkt i to store pastelltegninger med tittel ”I en annen verden” 1 og 2, som jeg også viser på utstillingen, fortsetter røttene å slynge seg gjennom tidsaldre, og tar med seg inn i fremtiden stadig nye elementer av nålevende planter og utrydningstruede dyr.
TF: Hva betyr tegning (det å tegne) for deg/ditt arbeid?
CPY: For å svare på dette vil jeg gjerne nevne et tverrfaglig prosjekt som jeg ledet ved Statens Kunstakademi på nittitallet, med deltakelse fra studenter ved flere avdelinger, under hovedtemaet ”Tegning som selvstendig uttrykksmiddel”. Med fokus på menneskekroppen gikk vi inn i en kompleks prosess, med utforskning av ulike innfallsvinkler, alt fra akttegning, til studier av preparater ved Anatomisk Institutt, samarbeid med Mensendieckutdanningen, med mimekunstnere, osv. Tegningen var med på å avdekke lag for lag av både fysiske, sanselige og mentale egenskaper og sammenhenger, mens vi stilte spørsmålet om hvor livet egentlig befant seg. Samtalene var viktige og resultatet av prosjektet som vi presenterte på utstilling i Tegnerforbundets Galleri, viste stort spenn av problemstillinger og uttrykk. Tegning er en spontan handling, slik et barn tegner sine første streker. De første menneskelige spor av tanker og følelser gjennom tegninger i hulene for over 30.000 år siden gir meg nærhet til nuet til tross for tidsperspektivet, som en gjennomgående tråd mellom fortid, nåtid og fremtid. Det har med mot å gjøre. Tørre å se det jeg ikke vil se, som i Platons hulelignelse, ikke leve i skyggenes verden.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling
CPY: Tegningene jeg viser i Tegnerforbundet er fra serien ”De sårbare” og ”I begynnelsen”. De hentyder til første tegn på liv på jorden for flere hundre millioner av år siden, både plante- og dyrearter vi kjenner til i dag som har eksistert, gjennomgått forandringer, noen blitt kritisk truet, noen blitt friskmeldt, noen borte for alltid. Mange av dem virker skjøre, men de er likevel sterke og klarer å komme til livet og fortsette syklusen. ”Komodovaran” regnes som verdens største nålevende øgleart. Den kan være over 3 meter lang, veie 100 kg og er kritisk truet. Som kontrast er en bie ikke mer en 1,5 cm, men begge taper sine leveområder og rykker nærmere utryddelse også på grunn av klimaendringer. Uten pollinerende insekter som blant annet bier og humler ville store deler av verdens matproduksjon og økosystemer kollapse. Tegningen “Sagn om fremtiden” kan sees som en påminnelse om at det er viktig å bevare kulturlandskapet for å hindre tap av biologisk mangfold. Den er utført med blyanter med ulik mykhetsgrad, og er en del av et større prosjekt hvor “Portal” utført med iriserende maling vises for tiden på gruppeutstilling i Galleri RAM, montert på vindusglasset. Det er fint å se de to verkene i sammenheng, spesielt når begge befinner seg i kvadraturen.
_
Se tilgjengelige arbeider av Calina Pandele Yttredal i nettbutikken.
