Bakgrunnen for prosjektet var en forskningsrapport som gjennom undersøkelser hadde kommet frem til at menn var på sitt laveste nivå psykisk (les: mest deprimert) i en alder av 43,8 (gjennomsnitt). Da kunstneren begynte på dette prosjektet var han tett på 43,8. Rapporten gav inspirasjonen til en serie bilder som portretterer en mann på denne alder; i utsnitt og helfigur. Bildene inngir en tomhet og selvhøytidlighet i forhold til tema, samtidig som det gir en interessant kontrast med tanke på det liv en nordmann (vestlig mann) lever, i forhold til det livet menn i store deler av resten av verden lever.
I Domaas sine kulltegninger jobber han mye med sjablonger. Dette gir ham en spesiell mulighet til å lage repetitive motiver. Sammenstillingen av ”like” motiver gir en styrke til tema. Videre tenker Domaas helhet i forhold til alle bilder i en serie – slik at de kommuniserer med hverandre – og danner en historie, eller fragmenter av en historie. Han har over mange år jobbet med kull på tykke bomullspapir. I dette prosjektet ser han blant annet på kontrasten /samspillet i papirets stoffelighet mot stoffelighet i materialet som tegnes.
