Grunnlaget for mine arbeider har alltid vært innenfor konteksten av sosial (u)rettferdighet. Utifra egen erfaring har det blitt klart at det ikke er vi selv som bestemmer hva som skjer med vår tid og våre liv. Jeg var interessert i hvordan samfunnet som helhet fungerer, på hvilken måte vi blir tvunget til å forandre våre ønsker over tid; hva som befinner seg under overflaten til det faktiske samfunnet, hvordan omstendighetene innenfor kulturen former oss og hvordan stedet vi vokste opp formet vår fremtid. Det stedet formet også våre personlige mentale landskap; det ble en del av oss, og vi er en del av det. Arbeidene i utstillingen viser store, golde landskap som ser øde og forlatt ut, og hvor tiden har opphørt. De representerer våre private akkumulerte, konseptuelle habitat, våre omstendigheter; det stedet vi kommer fra. Jeg jobber sakte, hver tegning starter i et hjørne av arket og sprer seg omhyggelig utover, en linje bestemmer den neste, ingenting blir skissert opp på forhånd og ingenting visket bort etterpå. Tegningene baserer seg på fotografier og minner.
Natasa Kokic (f. 1979 i Beograd). MA fra Kunstakademiet i Beograd, holder nå på med sin doktorgrad. I 2001 deltok hun på sin første av en rekke gruppeutstillinger i inn- og utland, og siden hennes første separatutstilling i 2002 har hun hatt regelmessig utstillingsvirksomhet. Kokic har vært på residency-opphold i Nederland, Serbia og på Island. Hennes arbeider er kjøpt inn til både private og offentlige samlinger. Bor og arbeider i Beograd og Oslo.
