Dette er den siste og avsluttende delen av en tredelt utstillingsrekke som ble innledet med André Tehranis to første soloutstillinger på NoPlace (Oslo) og Entrée (Bergen) høsten 2013. Utstillingsrekken som helhet har et tematisk omdreiningspunkt i hvordan revolusjonære fremstøt blir gjenstand for kulturell romantisering, og har mer spesifikt drøftet arven etter utopiske avantgardebevegelser som the International Movement for an Imaginist Bauhaus og den Lettristiske og Situasjonistiske Internasjonalen. Til forskjell fra de to foregående utstillingene i serien – som skisserte et broket, kulturhistorisk forløp ved å gjøre bruk av intrikate nettverk av spesifikke popkulturelle referanser og kunsthistoriske fotnoter – forholder den avsluttende utstillingen seg mer suggestivt til sitt kildemateriale. Videre har utstillingen på Tegnerforbundet mindre å gjøre med den popkulturelle rekuperasjonen av situasjonismen og sekstiåtterbevegelsen som de innledende utstillingene tok fatt i, men ser derimot nærmere på de visjonære idéene om arkitektur og byplanlegging som ble utformet i randsonene av 1900-tallets avantgarde.
André Tehrani (f. 1980) er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo og Kungliga Konsthögskolan i Stockholm. Nylige utstillinger er blant annet Game of Life, Kristiansand Kunsthall (2012), The Limits of Language Means the Limits of My World, Platform Stockholm (2013,) This House, Palais de Tokyo, Paris (2013), MONIKA STRICKER, CAB Art Centre, Brussel (2013), Sound Versus System, Kunsthall Oslo (2013), og Soft Measures, WIELS Contemporary Art Centre, Brussel (2014). Tehrani bor og arbeider i Stockholm.
