Siri Dokken (1966), kjent som en av Norges fremste avistegnere, har sin utdanning fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Siden 2017 har hun hatt et professorat i satiretegning på Kunsthøgskolen i Oslo. Dokkens dypsindige tegninger om både aktuelle politiske og samfunnsrelaterte saker preges av høy gjenkjennelsesverdi. Siri Dokkens strek kan beskrives som kjapp, poetisk og alltid presist i utførelsen. Hun leker gjerne med ulike overflatestrukturer som tilfører bildene malerisk kvalitet. Selv om hovedinnholdet i Dokkens tegninger kan oppfattes ved første blikk, finnes det flere lag i tegningene, noe som krever nærmere betraktning. Siri Dokken bor og jobber i Oslo. Mer informasjon finner du på Siri Dokkens hjemmeside.
TF: Kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
SD: Mitt hovedområde er kommenterende tegning og illustrasjon til emner som politikk, samfunn og kultur. Jeg har jobbet som avistegner i Dagsavisen siden 1996, og for tiden leverer jeg tre tegninger i uka til avisens politiske kommentar. Samtidig er jeg fast illustratør for Nytt Norsk Tidsskrift. Fra tid til annen gjør jeg også andre ting, i det siste har jeg for eksempel jobbet med karakterdesign for en kommende animasjonsfilm.
TF: Hvordan bruker du tegning i arbeidet ditt? Fortell litt om arbeidsprosessen din!
SD: I avisen jobber jeg med korte frister, og de fleste tegningene er gjort i løpet av fire til sju timer. Det styrer helt klart de valgene jeg gjør. Jeg tegner alltid for hånd, men skanner og fargelegger tegningen digitalt. Tegningen leses i løpet av få sekunder og må kommunisere effektivt, men målet er likevel en idé som har mer kompleksitet og flere lag enn det man oppfatter ved første øyekast. Jeg bruker helt klart mest tid på idéarbeidet. Likevel må jeg jo rekke å gjøre gode valg i utførelsen også, om idéen skal svinge. Det holder av og til hardt.
TF: Hva inspirerer deg? Jobber du ut fra et tema?
SD: Jeg jobber ut fra temaet i tekstene jeg får, men er fristilt i forhold til vinkling og konklusjon. Avisen gir meg frie tøyler, og tegningen kan også argumentere mot teksten, dersom jeg er direkte uenig med skribenten. Det er viktig for meg at tegningene representerer mitt eget syn, og etter beste evne leser jeg meg opp på saken slik at jeg kan forsvare et selvstendig standpunkt. Jeg vil gjerne påvirke og synes det er helt greit at tegningene viser mitt ståsted. Mye av moroa i min jobb er nettopp å trenge inn i et problem og gjengi det på en måte som gir ny innsikt. En tegning kan være drøyere enn teksten og trekke perspektivene lenger, og det visuelle språket er umiddelbart og har virkemidler som det skrevne språket mangler. Satirisk tegning har dessuten en avvæpnende form; det egentlige innholdet er ofte glasert med humor eller patos, og tas opp først når leseren har ”svelget”. Det kan gjøre at man lettere tar til seg et resonnement man ville avvist i tekst eller rasjonell argumentasjon.
Jeg inspireres av satire i alle former, ikke minst av dyktige kolleger.
TF: Hva jobber du med for øyeblikket?
SD: I fjor ble jeg ansatt som professor II ved KHiO, med finansiering fra Fritt Ord, og jobber nå med å artikulere det jeg kan, både for å kunne formidle det på en god måte og for å bli bevisst egen arbeidsmetode og erfaring. Avistegning som fenomen har vært mye omtalt i de senere årene, men jeg er opptatt av at satiretegnere selv får definere faget og at vi utveksler tanker om fagets utvikling. Selv mener jeg at vår særegne kombinasjon av visualisering og kommentarjournalistikk har en viktig funksjon i det nye medielandskapet.
TF: Hva betyr tegning (det å tegne) for deg/ ditt arbeid?
SD: I mitt arbeid er tegning først og fremst et verktøy. Jeg ”skriver” utsagn med tegning, fordi det er den måten jeg uttrykker meg best på. Tegningen er bærer av det jeg vil formidle, og de tegneriske valgene tas i forhold til det. Selv om jeg har et nøkternt forhold til tegning i mitt eget arbeid, kan jeg bli helt slått i bakken av andre tegneres rytme eller strek. Ikke minst gjelder det tidligere tegnere i min genre, som forente et helt suverent håndverk med skarp analyse av samtiden. Essensen av å tegne er jo å gi en spontan og personlig tolkning av det du ser, og det gjelder også når det du fokuserer på, er tiden du lever i. Derfor er satiretegning og kommenterende tegning er en helt unik form for samtidsdokumentasjon.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!
SD: Arbeidene jeg har i salgsavdelingen er både avistegninger og tegninger for tidsskrift. Alle refererer til aktuelle saker, men kommenterende tegninger har ofte tolkningsrom utover den opprinnelige sammenhengen. For eksempel var ”Utopia” en illustrasjon til en sak i Agenda Magasin om vårt nølende forhold til forandring, selv når den er til det bedre. Senere ble den samme tegningen brukt i en engelsk avis til en artikkel om EUs framtid.
De andre tegningene: ”#metoo” sto til en oppsummering av metoo-debatten og ”Kasteball” til en kommentar om returen av unge afghanske asylsøkere. ”Vitnene” var en omslagsillustrasjon til NNT, for et nummer som blant annet omhandlet miljøspørsmål. ”Fresht” var en frittstående tegning for magasinet ”Syn og segn”, om våre holdninger til andres lidelse.
***
Tilgjengelige verk av Siri Dokken i Tegnerforbundets salgsavdeling og nettbutikk her.
