Øyvind Torseter (1972) er billedkunstner, tegneserieskaper, barnebokforfatter og illustratør, og har vært medlem i Tegnerforbundet siden 1999. Hans bildebøker har blitt oversatt til mange språk og har vunnet flere prestisjetunge nasjonale og internasjonale priser. Noen av Torseters tallrike tegneserieromaner er Altmuligmannen (2018), Mulysses (2017), Mulegutten (2015), Hullet (2012) og Avstikkere (2007).
Med tusj, penn, akvarell, oljestift og papirklipp skaper han en helt særegen bildeverden med høy gjenkjennelsesverdi. Torseter benytter seg i liten grad av tekst i bøkene og lar dermed det visuelle fortelle historiene. I bildeboka Hullet fungerer eksempelvis et fysisk hull som er stanset gjennom boka som et sentralt narrativt element. Et annet tilbakevendende visuelt middel i tegningene er inndelingen av bilderommet i ulike fargeflater som styrer stemningen i bildene.
Torseters visuelle fokus gjør at enhver side i bildebøkene hans fungerer som et egenstående kunstverk. Øyvind Torseter bor og jobber i Oslo.
TF: Øyvind, kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
ØT: Jeg er illustratør, forfatter og billedkunstner. Tegner og skriver egne bøker i tillegg til å illustrere for ulike forfattere. Jeg har også hatt flere separatutstillinger og laget utsmykkinger. Jeg forteller historier med tegninger, enten i bokform, på papir eller rett på vegg. Noen ganger benytter jeg meg av tekst i tillegg til tegninger, men den visuelle historiefortellingen kommer først.
Jeg har holdt på med tegning hele livet, og hatt det som jobb i 22 år. Hele tiden vekslet mellom egne arbeider og oppdrag. Jeg har arbeidsrom i et studiofelleskap på Carl Berner i Oslo sammen med andre kunstnere og illustratører. Det er veldig ålreit.
TF: Hvordan bruker du tegning i arbeidet ditt? Fortell litt om arbeidsprosessen din!
ØT: Når jeg jobber på oppdrag eller illustrerer for andre starter det ofte med at jeg lager ideskisser eller et storyboard på bakgrunn av tekst eller brief. Så har jeg et møte med forfatter og redaktør før jeg setter i gang med de endelige tegningene. Ofte har vi litt kommunikasjon underveis. Jeg føler at jeg kan jobbe veldig fritt når jeg gjør oppdrag. Samtidig er det fint å lage noe sammen med en forfatter som jeg aldri kunne ha laget på egenhånd.
Når jeg lager egne bøker kapper jeg først opp masse tegnepapir i samme format. Velger ut tegneverktøy og begynner å tegne. Jeg har kanskje noen tanker i bakhodet om hva jeg skal lage, av og til lager jeg noen regler å jobbe ut ifra på forhånd. Men helst vil jeg vite minst mulig på forhånd og heller oppdage underveis. Når det har blitt en bunke med tegninger setter jeg dem sammen, klipper, limer og redigerer. Hvis det blir for uoversiktlig lager jeg et storyboard. Kanskje jeg begynner å skrive og notere litt også. Slik fortsetter det, stadige veksling mellom å tegne, notere, sette sammen og redigere. Innimellom har jeg møter med redaktør. Det er veldig viktig å få det ytre blikket som en redaktør kan gi. Møtene gjør også at jeg kan jobbe med prosjekter i etapper.
Etter en arbeidsøkt på studioet får jeg ofte nye ideer når jeg kommer hjem. De skriver jeg ned på telefonen. Det er kanskje ikke mer en 5 prosent av ideene som kan brukes, men det er bra å ha et idearkiv med å hente ifra. Mye av dialogen i bøkene skriver jeg på den måten.
Arbeidsprosessen er ikke fastlåst. Det viktigste for meg er å finne metoder som gjør at jeg kan skille mellom tegneprosessen, som må være så fri som mulig, og den mer kritiske redigeringsfasen. Det gjelder både ved oppdrag og egne arbeider.
TF: Hva inspirerer deg? Jobber du ut fra ettema?
ØT: De siste årene har jeg laget flere bøker med utgangspunkt i karakteren Mulegutten. Han dukket først opp i boken Hullet i 2012 og siden har det blitt tre bøker og et lite univers med miljøer og karakterer som går igjen. Bøkene er både surrealistiske og hverdagslige. Det en verden som ligner litt på vår egen, inspirert av eventyr, myter og populærkultur. En indre og ytre verden på en gang. Mye av det jeg lager nå spinner ut av dette universet. Det gjelder både bøker og frie tegninger. Jeg jobber egentlig best når det ikke skjer så mye rundt meg. At det er tid og ro.
TF: Hva jobber du med for øyeblikket?
ØT: I mars skal jeg ha separatutstilling på Norske Grafikere: Tegninger laget med grafikkverktøy. Det blir enkeltverk, ikke opplag. Teknikken er en blanding av monotypi, stempel, tegning og sjablong. De ligner på tegningene i bøkene, men i mye større format (100 x 80 cm). Det har vært utfordrende å jobbe stort.
Bildene i bøkene hører sammen i serier, dette er enkeltstående bilder. Allikevel forteller de en slags historie. Mulegutten og mange av karakterene fra bøkene er med!
Arbeidene ble laget i løpet av høsten og nå holder jeg på med å velge ut hva som skal vises. Å lage en utstilling ligner på å sette sammen bilder til bøker. Rekkefølge og overganger er like viktig.
Utover vinteren og våren jobber jeg med en fjerde bok om Mulegutten. Forrige bok var en tegneserie, dette blir mer bildebok. Mulegutten får jobb som konservator på Naturhistorisk museum. De må øke besøkstallet, og Mulegutten får en ide om å lage en restedinosaur av avlagte deler på lageret. Etterhvert utvikler historien seg til å bli en oppdagelsesferd. Vi får se.
I tillegg illustrerer jeg en bildebok av Constance Ørbeck-Nilssen som kommer til høsten.
TF: Hva betyr tegning (det å tegne) for deg/ ditt arbeid?
ØT: Det er helt grunnleggende. Det første jeg gjør når jeg kommer på studioet om morgenen er å sette meg ned å tegne i noen timer.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!
ØT: To originaltegninger fra boken Mulegutten som kom i 2015. Som flere av bøkene mine er den en kombinasjon av bildebok og tegneserie. Jeg liker å blande både tegneverktøy, teknikker og sjangere, da oppstår det ofte noe eget. Historien i boka er løst basert på et eventyr av Asbjørnsen og Moe. Boken ble tildelt Deutscher Jugendliteraturpreis i fjor, det er jeg veldig glad og stolt over!
Tegningene i boka er utført i forskjellige teknikker. De fleste strekene er tegnet med fyllepenn (Platinum Carbon pen) med vannfast blekk. Elefanten er utført som monotypi; her er streken tegnet med kniv og fettstift. Pastell- og akrylfargene er påført med skumrulle og sjablong. Papiret jeg bruker heter Hahnemühle Bamboo og egner seg veldig bra til mange ulike teknikker.
***
Tilgjengelige verk av Øyvind Torseter i nettbutikken her.
