Mona Eckhoff Sørmo (1969, Trondheim) er en allsidig kunstner. Sørmo jobber med maleri, tegning, foto, installasjon og stedsspesifikk kunst. For Tegnerforbundets publikum er hun mest kjent for sin serie med akvareller Underveis- der skiløpere, alene, i par eller som flokk beveger seg mot et ukjent mål i et snødekket landskap. Tematisk trekkes Sørmo mot menneskets eksistens og sykluser i naturen. Hun har akkurat hatt en stor utstilling på Holmenkollen skimuseum med sitt prosjekt Ski i sjela. Kunstneren jobber også som kunstfaglig rådgiver i Nittedal kommune, hun driver galleri og hun har flere undervisningsoppdrag. Sørmo er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen, Madrid og Praha.
TF: Mona, kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
MES: Så gjerne,- i tillegg til kunstutdannelsen fra Akademiet i Bergen, Madrid og Praha (1996-2000) er jeg utdannet fotograf, og har en bachelorgrad i figurteater. Min siste utdannelse ble ferdig rett før korona satt inn, det var Kulturelt entreprenørskap ved Norges musikkhøgskole. Anbefales på det varmeste! Jeg har med det flere kunstneriske plattformer, og veksler mellom feltene maleri, foto, tegning og installasjon. Materialitet har en sentral plass i mitt kunstnerskap, struktur og stofflighet spiller en vesentlig rolle i samspill med den fysisk arbeidsprosess. Jeg beveger meg fra ytterpunkter i spennet mellom tegning/akvarell, og til det røffe potensiale i ulike materialer. Akvarellene og tegningene er på nøye valgte papir til hva som skal lages. Jeg er veldig glad i håndpresset akvarellpapir, men også dyptrykkspapir. Det betyr mye hvordan papiret trekker vann, farge eller blyanten til seg. Maleriene er ofte på plater hvor jeg bruker materialer som sand, kull, sement, asfalt og marmorstøv. Størrelsene varierer fra det minimale til store monumentale verk som ofte settes sammen konseptuelt i forhold til rommet.
TF: Hvorfor tegner du? Hva betyr tegning for deg?
MES: Tegning har noe helt spesielt ved sin umiddelbare tilnærming. Hodet, hånden og streken er både sårbar og sterk. Så lenge jeg kan huske har jeg tegnet, og noen av mine beste minner fra da jeg var liten var konsentrasjonen rundt en tegning. Senere på ferier eller bare i hverdagen på cafeer og lignende pleide jeg alltid å tegne og skrive noen notater. Litt dagbokaktig. Upretensiøst. Tegning gjør at du husker øyeblikket bedre enn bare gjennom et fotografi. Det utvider opplevelsen av tid. Egentlig tegner jeg alltid,- i hodet, og gjør om det jeg ser til en akvarell eller tegning, om det er landskap eller ansiktet. Av og til når vi kjører bil i et landskap får jeg lyst til å bråstoppe å bare bli der og tegne det. Drømmer om et atelier som et glasshus der jeg kan sitte midt i det, observere og omforme en stemning eller uttrykk på arket. I tegningen har jeg også arbeidet mye med hvordan papiret kan bearbeides, f.eks. å tegne med stingene fra en symaskin, kniv eller sag. Collage av alle tegninger som ikke ble noe av er også noe jeg bruker i arbeidsprosesser, for å føre prosessen fremover. Komme videre. Jeg leter alltid videre, og har fokus på å være åpen for hva materialet og prosessen deler.
Tegningen har blitt borte i perioder, men dukker alltid opp igjen. Back to basic!
TF: Hvordan ser en dag ut på ditt atelier? Fortell litt om arbeidsprosessen din.
MES: Arbeidet med en tegning krever både dyp konsentrasjon og løssluppenhet på samme tid. Akvarellene jeg har arbeidet på de siste fire årene, fordrer nesten zen-aktig tilstedeværelse. En liten strek feil, og alt er spolert. Papiret og redskapene er også vesentlig. Bildene er laget på 640 grams håndpresset akvarellpapir fra Arches. En kostbar affære. Men verdt det! Penslene som brukes er alt fra de tynneste mårhår, til 30 cm brede pensler. Skikkelsene og landskapet blir til i prosessen, og jeg må kjenne på kroppen hvordan de har det når de går, og om de går alene eller sammen. Det ene arbeidet fører til det andre, og det er både spennende og til tider nervepirrende om jeg treffer.
TF: Hvilke temaer opptar deg som kunstner?
MES: Jeg fascineres og trekkes mot det eksistensielle i livet, og samler på observasjoner av naturen og menneskets sykluser. Jeg elsker tanken om at alt henger sammen og at svarene på alt vi lurer på ligger rett foran nesen på oss, bare vi kikker etter og er til stede. Jeg fotograferer mye av alt det jeg ser, både i hverdagen og på nye steder. Det er ikke helt sant, at det bare er naturen som inspirerer, fordi bybildet eller flyplass striper kan gi meg helt kikk i synet av lyssettingen, eller for eksempel en vegg med spor etter alle dagene og tiden som har gått. I det hele tatt dette med tid, -hva tid gjør med alt, merker, risser, det kan stå som et ferdig kunstverk foran meg,- bare gjennom alt det menneske, og tiden har gjort med en vegg eller gjenstand. Men også risser i et fjell som ble laget i istiden. Ja,- det handler nok mye om risset.
TF: Kan du nevne noen kunstnere som inspirerer deg?
MES: Jeg har vokst opp med kunst rundt meg, som var laget av blant annet min mors bror Anders Eckhoff og min tante Wenche Kvalstad Eckhoff. Arbeider de har laget hang rundt i mitt barndomshjem og jeg elsket å studere tegninger, skisser og trykk som de hadde laget. Senere fikk jeg en bok som het Norske tegnere,- og jeg var fylt av inspirasjon og beundring for alle deres arbeider. I voksen alder er Sigmar Polke og Marlene Dumas to jeg beundrer. Tapies har også fascinert meg. Jeg studerte en periode i Madrid og fikk oppleve hans verk live i stort format. Der kommer risset inn igjen, som alltid treffer meg så kraftig - og det var han virkelig god på.
TF: Hva jobber du med for øyeblikket?
MES: For øyeblikket har jeg akkurat avsluttet en utstilling og lansert bok som har vært en 4 år lang prosess. Til våren kommer en ny bok. "Tanker som flyr". Et poesi-prosjekt. Prosjekter kan oppstå på så mange måter og Ski i sjela starten med serien Underveis som igjen i virkeligheten startet med en kjærlighetshistorie, -om to som møtte hverandre på fjellet. Deres livsmotto lyder ”Best over tusen meter”. Og hvis alt går litt trått i forholdet drar de bare til fjells og går en skitur. En akvarell til dette paret, satte i gang en hel serie av arbeider. Jeg hadde vært igjennom et alvorlig ryggbrudd på det tidspunktet, og det opplevdes som befriende og å få fatt i meg selv og tegningen igjen.
Akvarellene nådde etterhvert et større publikum og Lisbeth Sjøholt Hansen ringte for noen år siden og spurte om vi ikke vi skulle lage en bok sammen. Det ble boka Ski i sjela, hvor vi har samlet historier fra hele landet. Felles for alle er at turen ble annerledes enn forventet og satte et spor i livet. Den eldste som har bidratt er 91 år, det nordligste punkt er Longyearbyen. HM Dronning Sonja har også gitt sitt bidrag i boken.
Møtet med publikumsreaksjoner har vært særlig rørende i prosessen med prosjektet. Og det har blitt tydelig at det å gå på ski handler om mere enn bare å gå på ski. Vi går til fjells og til skogs, langt, kort, fryser, bærer tungt, går alene eller i flokk. Møte med uberørt natur, skogen og storslåtte vidder er en del av vår felles identitetsoppbygging, og kan på mange måter oppleves som en form for pilegrimsferd, -en eksistensiell, meditativ handling som stikker dypere i oss enn bare det at vi går på ski, men mere om å og være underveis i livet, mot et felles mål. Alle bildene har navnet Underveis.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!
MES: Bildene jeg har i Tegnerforbundet er fra serien Underveis, og er med i boka Ski i sjela. Alle har ulik størrelse, og varierer fra bare noen centimeter til over 1,5 meter store.
_
Se tilgjengelige verk av Mona Eckhoff Sørmø i nettbutikken.
