Mette Stausland (1956) jobber utelukkende med tegning i sitt kunstnerskap, og som oftest med blyant på papir. Gjennom Stauslands tegneprosess utvikles et motiv som komposisjonsmessig fremstår fritt og intuitivt, samtidig som kunstneren viser en kontrollert bevissthet rundt hva tegning er. Stauslands blyantstrek etterlater spor på papiret, som kunstneren deretter visker ut, vel vitende om at streken aldri vil forsvinne helt. Denne fremgangsmåten kompletterer og undersøker avtrykket og gir tegningen en direkte, leken og organisk form. Stausland er representert i flere offentlige samlinger blant annet i Frankrike, Sveits, Danmark, Italia og Tyskland. Hun har også en imponerende lang rekke med utstillingsvirksomhet bak seg. Stausland bor og arbeider fra Danmark. Les mer om kunstneren her.
TF: Kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
MS: Opprinnelig forlot jeg Norge for å studere i utlandet, men på grunn av forskjellige omstendigheter slo jeg meg ned i Sveits og begynte min karriere der. På en måte var dette ideelt, det var et kultur-skifte, og med lett tilgang til mange europeiske land. Over tid utviklet jeg gode forbindelser både til gallerier og samlere i en rekke land.
I 2015 bestemte jeg meg for å flytte permanent tilbake til Skandinavia etter 30 år i det sentrale Europa. Arbeidet i utlandet utfordret meg og utvidet min horisont. Imidlertid ble dette etter hvert underlagt de samme faktorer som forårsaket meg til å flytte ut. Slik som konformitet og komfort.
Når jeg nå har returnert til Skandinavia og mine kulturelle og familiære røtter etter et så langt fravær, er det ikke med et ønske om sikkerheten i det kjente. På mange måter er dette det motsatte.
Det er det ekstraordinære i opplevelsen av å komme tilbake til sitt hjemland og til min opprinnelse, og da på mange måter som en fremmed, som en utlending.
Jeg må på nytt utforske hva som en gang formet meg og relatere dette til forholdene slik de er nå, gjennom øyne som en gang søkte relevans andre steder.
TF: Hvordan bruker du tegning i arbeidet ditt?
MS: Tegning handler for meg om å lete. Om en reise. Jeg starter med en løs ide og forsøker så å oppdage hva som utspiller seg på papiret. Det som initierer søket er nysgjerrighet. Ikke en nysgjerrighet på noe som allerede eksisterer eller har et navn, men noe som oppstår i en oppdagelses-prosess. Noe som tenner en slags “feedback loop”, noe som gir meg mulighet til å finne mening i “lyden” av opplevelsen, og i min fantasi.
På denne måten er papiret for meg en scene og mer enn bare et ark. Som for enhver danser, skuespiller eller musiker begynner verket med fastlagte trekk, noe som snart gir plass til improvisasjon og eksperimentering. Når denne dialogen fortsetter oppstår karakter og mening.
TF: Hva jobber du med for øyeblikket?
MS: I det siste året har jeg jobbet med store blyant tegninger fra “Vange Serien”.
Det finnes et direkte forhold mellom skala og tid i formatet på tegningene. Et større verk insisterer på en lengre, dypere og mer sammensatt reise for meg. I slike arbeider blir papiret ofte bearbeidet til det ytterste før jeg kommer frem til en konklusjon. Variasjoner og forsøk som for det meste er visket ut, ligger stablet under den endelige tegning som et ekko av tidligere historier.
Til sist blir tegningen filtrert og redigert til en viss klarhet er oppnådd. Arbeidene som oppstår, har med vilje en tvetydighet og er på den måten åpne for tolkning. I motsetning til abstraksjon er de ikke foredlede “essenser” av ting, men de fremkaller resonanser, indre bilder som former vår faktiske, visuelle opplevelse.
TF: Hva betyr tegning (det å tegne) for deg/ ditt arbeid?
MS: Tegning er for meg den mest umiddelbare uttrykksform.
Jeg samler ikke kilder til arbeidet mitt i noen konvensjonell forstand. Det har jeg aldri gjort. Jeg har heller ikke samlinger med forberedende tegninger, fotografier, tilfeldige bilder eller lignende som jeg kommer tilbake til.
Det ville være lettere hvis jeg kunne tegne en rett linje fra en kilde til ferdig arbeid, men det kan jeg ikke.
For meg er prosessen rotete, mer kompleks og mer uforutsigbar. Det er et søk etter noe som trigger meg, kanskje er det fjerne erindringer som inneholder både kjente ting og overraskelser. Det er noe som oppstår mellom et spørsmål og et svar.
Subjektet i min praksis er illusorisk – flyktig – noe som lett slipper unna, eller noe som fanger fantasien. Hvert ferdig arbeid inneholder ofte spor av tidligere tegninger – forsøk som har gått forut for det endelige bildet. Det er nærmest en historie om prosessen tilgjengelig i hver enkelt tegning.
_
Se tilgjengelige arbeider av Mette Stausland i nettbutikken.
