Merete Joelsen Aune (1984) har vært medlem i Tegnerforbundet siden 2012 og arbeider med ulike teknikker som tegning, artist books, grafikk, maleri, dikt og installasjon. En rød tråd i hennes kunstnerskap er interessen for astronomi og naturvitenskapelige fenomener, noe som resulterer i konseptuelle arbeider som utforsker denne tematikken med en leken tilnærming og ofte overraskende vri. Joelsen Aune tar i bruk naturvitenskapelige arbeidsmetoder, systemer, språk og fortellinger, og transformerer disse til en personlig og indre verden. Tegningene spenner fra frie, abstrakte akvarelltegninger til presist utførte blyanttegninger med passer og linjal. Merete Joelsen Aune bor og arbeider i Oslo. Mer informasjon om Merete Joelsen Aune her.
TF: Merete, kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
MJA: Jeg arbeider i hovedsak med tegning og tekst, men veksler også mellom maleri, fotografi, grafikk og kunstnerbøker for å formidle en idé. I arbeidene mine kombinerer jeg ofte små eller store impulser fra naturvitenskap med fiksjon, for å utforske poetiske og filosofiske sammenhenger mellom natur og bevissthet. De seneste årene har jeg vært spesielt opptatt av forløp, forbindelser og foranderlighet i universet. Det temperamentsfulle kretsløpet i det ytre verdensrommet gir meg assosiasjoner til en egen indre verden, selv om tempo og skala i kosmos overskrider menneskelige perspektiver. Jeg forestiller meg for eksempel prosesser og bevegelser i universet som en abstrakt legemliggjøring av det som kontinuerlig beveger seg i oss: tankene, ideene, emosjonene, minnene, forestillingene, det som i seg selv ikke har noen form. Det er den bokstavelige og metaforiske avstanden som motiverer meg. Blant arbeidene mine finner man imitasjoner og oppdiktninger av astronomiske miljøer i visuell og skriftlig form, nennsomme kartlegginger av himmelsfæren, og stillferdige tegninger med et surrealistisk blikk på omgivelser som ligger litt nærmere i tid og rom.
TF: Hvordan bruker du tegning i arbeidet ditt? Fortell litt om arbeidsprosessen din!
MJA: Jeg liker at det er kort vei til papiret, men for meg er det å tegne oftest en langsom prosess. Å tegne er min måte å se og tenke på. Tegningen er med meg i arbeidet mitt hele tiden, men med skiftende identitet. Jeg beveger meg på kryss og tvers mellom det konkrete og det abstrakte, og veksler mellom å tegne på måter som preges av nøyaktighet, planlegging, forenkling og tilfeldigheter.
TF: Hva inspirerer deg? Jobber du ut fra et tema?
MJA: Jeg finner inspirasjon i ting jeg leser og lytter til, i film, kunsthistorie, i naturens former: fra den minste lille partikkel til stjernekolosser. De senere årene har min interesse for naturvitenskap vokst, og jeg trekkes selektivt mot ulike kilder som spenner over århundrer. For en tid tilbake oppdaget jeg for eksempel de originale nedtegnelsene til astronomene William, Caroline og John Herschel fra 1700- og 1800-tallet, og det har åpnet opp for nye betraktninger og ideer i mitt arbeid. Jeg er også spesielt påvirket av kunst som blander sammen det personlige og det vitenskapelige, blant annet The Distance of the Moon av Italo Calvino, hvor han har spunnet korte surrealistiske historier rundt vitenskapelige faktum eller sitater, og arbeidene til den skotske kunstneren Katie Paterson og måten hun forsøker å bryte ned avstanden mellom betrakter og kosmos.
I egne arbeider er jeg opptatt av å skape sammenhenger mellom den ytre og indre verden, mellom objektive og subjektive dimensjoner. Det kan kanskje kalles et overordnet tema. Tegningene mine inneholder direkte referanser til en synlig, fysisk virkelighet, som i seg selv kan åpne for mange mulige tematiske innganger, men jeg er ofte mest opptatt av det som kan leses mellom linjene.
TF: Hva jobber du med for øyeblikket?
MJA: For tiden jobber jeg mot min første separatutstilling i Sandefjord kunstforening i 2022, som foreløpig har tittelen Sometimes I Am Light Years Away. Jeg bygger blant annet opp et symbolsk arkiv av tegninger og akvareller som imiterer planetarisk nebulae eller døende stjerner, for å representere skiftende tanker og tilstander i meg selv. I et annet prosjekt kombinerer jeg ord og fragmenter fra John Herschels observasjoner av astronomiske objekter fra 1834-38 med egne dagboknotater, slik at det oppstår en speilet fremstilling av ytre og indre fenomener. Tekstene fra denne loggen eller journalen har siden 01.01.2020 blitt publisert kontinuerlig på min webside, og jeg jobber nå med å samle dem i en bok.
TF: Hva betyr tegning for deg/ ditt arbeid?
MJA: Tegning er det viktigste språket jeg har. Tegningene mine er et sted hvor jeg er meg selv, hvor jeg lytter og snakker, hvor jeg retter blikket utover og innover, og bearbeider fornemmelser av tilværelsen. Jeg forestiller meg at det å tegne er en slags «eksistensiell synkronisering av kropp og sinn». Formuleringen er fra et intervju den amerikanske kunstneren Paul McCarthy ga for noen år siden. Det har for meg blitt en poetisk definisjon på det å arbeide med kunst, og et bilde på hvordan meninger, ideer og det jeg har på hjertet skyves direkte ut på papiret gjennom større eller mindre bevegelser med hånden.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!
MJA: I Tegnerforbundets salgsavdeling har jeg et arbeid fra serien What She Knew, som består av ulike systematiske kartlegginger av himmelen over nord- og sør-hemisfæren. Inspirert av antikke planisfærer eller stjernekart, som representerer himmelen slik den kan observeres fra et gitt sted på et gitt tidspunkt, har jeg siden 2015 tegnet egne kart som varierer i uttrykk og detaljer. Kartene representerer mine parallelle indre erfaringer, og jeg forestiller meg at de preserverer et bestemt øyeblikk i tid og rom, da tankene mine var annerledes enn de er nå. Jeg liker å tenke at dette langvarige prosjektet materialiserer en form for selvportrett, en slags abstrakt fremstilling av mentale lengde- og breddegrader i meg selv.
Det andre arbeidet i salgsavdelingen er fra en serie tegninger og collager med tittelen I’ll Play It First and Tell You What It Is Later. Tittelen er et sitat fra Miles Davies. I serien iscenesettes flyktige episoder fra land og hav, inspirert av alt fra luftstrømningene rundt oss, til kommunikasjonen som foregår mellom trær. Gjennom både tittel og motiv tillegger jeg naturen menneskelige egenskaper, for å se det som omgir oss på en ny måte.
_
Se tilgjengelige tegninger av Merete Joelsen Aune i vår nettbutikk.
