Martina Heinz (1981) er født i Tyskland, hun bor og jobber nå fra Oslo. Heinz har sin utdannelse i grafisk design og en MFA fra Kunstakademiet i Karlsruhe. Heinz er inspirert av vitenskap der kunstverkene er nøye observasjoner og studier av naturformer og av fraktaler. Disse bemerker seg ved å være uregelmessige geometriske objekter. Tegningene kjennetegnes av kompleksitet og detaljrikdom basert på repetisjoner og matematiske regler. Et annet typisk trekk ved hennes kunst er bruk av skraveringsteknikk. Motivet er bygget opp lag for lag ved hjelp av en tynn tusj. Slik konstruerer kunstneren illusjon av rom og dybde i verkene. Tegningene er monokrome verk, der kunstneren bare har brukt en farge eller fargetone, som skaper et intenst og energisk uttrykk. Heinz inkorporerer egne perspektiver og forståelse av objektene hun fremstiller. Tegningene minner oss som betrakter verkene om kompleksiteten i alt som eksisterer rundt oss og kunstneren lar oss se det mystiske, komplekse og vakre i de små tings eksistens.
TF: Martina, kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
MH: Jeg er født og oppvokst i Sørvest-Tyskland og utdannet meg ved Statens kunstakademi i Karlsruhe. Der gikk jeg en linje som heter maleri og grafikk, men klassen min var faktisk en ren malerklasse. I begynnelsen eksperimenterte jeg en del med oljemaleri selv, men droppet det etter et par semestre og fokuserte fra da av på tegning og trykk.
Etter at jeg var ferdig utdannet flyttet jeg til Berlin og hadde to separatutstillinger ved Galerie Sandra Bürgel. I 2011 flyttet jeg til Oslo, bl.a. fordi jeg hadde en sterk interesse for eksistensfilosofisk, skandinavisk litteratur og en affinitet for skandinaviske språk på dette tidspunktet. I Oslo utdannet jeg meg som kunstlærer, så jeg har de siste årene også drevet med kunstformidling og undervisning. Jeg har vært medlem i Tegnerforbundet siden 2020.
TF: Hvordan bruker du tegning i arbeidet ditt? Fortell litt om arbeidsprosessen din.
MH: Jeg vil beskrive arbeidsprosessen min som en slags fenomenologisk utforskningsreise. Jeg er veldig opptatt av hva som skjer kognitivt, når jeg observerer og skisserer et objekt, motivet til tegningen. Med dette mener jeg «dialogen» som oppstår mellom meg og objektet, og måten objektet manifesterer seg på, i form av tegningen. Tegningene mine er jo på en måte realistiske, men de er alltid også mer enn det. Jeg vil gjerne synliggjøre noe i dem som kan sammenlignes med en tone eller en frekvens, en etterklang som kan transporteres videre.
Når jeg tegner, spiller tid en stor rolle. Jeg har et sterkt fokus på prosessen, og jeg vektlegger den minst like mye som det ferdige produktet. Det er kanskje en forklaring for hvorfor jeg elsker tidkrevende, tradisjonelle håndverksmetoder, så som grafisk trykk. På kunstakademiet jobbet jeg i en periode på grafikkverkstedet, og jeg begynte etter hvert å etterligne det samme grafiske uttrykket i tegningene mine – med en tynn tusj istedenfor nålen. Effekten av tusjen gir motivet et slags meta-uttrykk, en mønsterlignende struktur som lever litt sitt eget liv på toppen av motivet.
TF: Hva inspirerer deg? Jobber du ut fra et tema?
MH: Jeg pleide å jobbe mye mer narrativt før, men det er ikke så viktig for meg i dag. Det som interesserer meg mest, er tegningens uttrykk og klangfrekvens. Når dette er sagt, så er jeg selvfølgelig inspirert av vitenskapelig illustrasjonskunst og av stillebenssjangeren. Og naturen! Veldig ofte er motivene mine naturmotiv, så som frukt eller planter. Men akkurat hva det enkelte motivet består av, har egentlig ikke så mye å si. Det handler mer om en grunnleggende fascinasjon for form og kompleksitet enn om symbolikk. At naturen følger en slags byggeplan som vi mennesker oppfatter som estetisk, har alltid fascinert meg.
TF: Hva jobber du med for øyeblikket?
MH: For øyeblikket eksperimenterer jeg med en del forskjellige uttrykk og metoder. For eksempel vil jeg gjerne produsere et par nye raderinger, så jeg trener litt på teknikken min. En annen ting jeg jobber med, er en serie med små blyanttegninger av forsteinete korallfragmenter, som jeg kaller «runer», fordi de minner meg om bokstaver, og det er noe med rytmen og formspråket deres som tiltrekker meg. Jeg har lenge tegnet (relativt) store formater, så jeg utfordrer meg selv med litt kirurgisk presisjonsarbeid nå. Kanskje det kommer meg til gode når jeg lager grafikk på et senere tidspunkt.
TF: Hva betyr tegning (det å tegne) for deg/ ditt arbeid?
MH: Det å tegne er kvalitetstid. For meg er det den maksimale utnyttelsen av levetiden min. Når jeg tegner er jeg mer meg selv enn vanlig, og jeg føler meg mer hjemme på atelieret enn i leiligheten eller noe annet sted i verden.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!
MH: Coral, darker, darker og Object nr.3 tilhører en serie med tusj- og fargeblyanttegninger, som fremstiller «amorfe» naturformer, altså ulike type organismer eller mineraler, som ikke er relatert til hverandre i virkeligheten. Jeg gjennomarbeidet motivene i denne serien bevisst enhetlig, i en monokromatisk stil og i lik størrelse. På den måten blir motivene litt vanskeligere å lese, det er mer vrient å tolke om noe er et dyr eller en stein. Som er litt poenget med serien. Når man følger med på forskningen om livets opprinnelse, blir det tydelig at det nesten ikke går an å definere klart og entydig hva som er liv. Det er alltid et grenseland. Jeg begynner å lure, er det bare vi som trenger kategorier som «levende» og «død», kanskje naturen er langt overlegen alt dette. Sånne ting kan holde meg våken hele natta.
_
Se arbeider av Martina Heinz i nettbutikken.
.jpg)
