Jenny Jordahl (1989) er utdannet fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun er kunstner, tegneserieskaper, forfatter, illustratør og grafisk designer. Jordahl har markert seg med en tydelig feministisk stemme blant tegneserieskapere og hun formidler i sine tegninger viktige temaer som klima og miljø og utenforskap. Det karakteristiske for Jordahl sine tegninger er sterke, engasjerende og smarte illustrasjoner utført med varme og humor. Hun illustrerer en fast miljøspalte i Aftenposten junior og hun har illustrert og utgitt en rekke bøker; F-ordet (2015), 60 kvinner du skulle ha møtt (2016), Kvinner i kamp (2018), Hva skjedde egentlig med deg? (2020) og hun er nå aktuell med Patriarkatet faller (2021). Kvinner i kamp er solgt til 27 land og er dermed den mest oversatte norske tegneserien gjennom tidene. I Russland fikk den 18- års aldersgrense og i den amerikanske utgaven måtte brystvorter sensureres.
TF: Jenny, kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
JJ: Som barn kunne jeg sitte i timevis å kopiere og etterligne tegneserier. Favorittmotivene var Magica fra Tryll og Billy. En artig kombinasjon! Jeg har alltid elsket å sette meg ned med tegneblokken, og laget ofte små eventyr rundt tegningene. Jeg kunne bli helt oppslukt i mine egne små universer. Men da jeg begynte på Kunsthøgskolen stoppet det opp. Jeg fikk rett og slett prestasjonsangst over hvor flinke de andre var, og tenkte at jeg egnet meg bedre som grafisk designer. Jeg gikk i den retningen i flere år, og jobbet både som Art Director TV 2 og i designbyrå. Tidlig i 20-årene jobbet jeg blant annet i teamet som laget Senterpartiets nåværende logo. Fun fact!
Det var først senere, da jeg begynte å engasjere meg politisk, at tegnegleden blusset opp igjen. Da var ikke målet med tegningene at de skulle være fine. Målet var at de skulle funke. De skulle formidle et budskap og være effektive. Jeg jobbet lenge som frilans-illustratør for en rekke organisasjoner, ofte med ganske tunge temaer. Tap av naturmangfold, internasjonale handelsavtaler, skatteparadiser… Etterhvert beveget jeg meg mot tegneserier, der jeg kunne kombinere tekst og illustrasjon for å få sagt mye på kort tid. I dag jobber jeg nesten kun med bøker, og har i løpet av de siste årene gitt ut flere tegneserier om blant annet feminisme, klima-og miljø og mental helse.
TF: Hvordan bruker du tegning i arbeidet ditt? Fortell litt om arbeidsprosessen din!
JJ: Mesteparten av forarbeidet gjør jeg i hodet. Jeg ser for meg ord og setninger, tegneserieruter og paneler. Det er jo egentlig litt irriterende. Det er så mange som har så flotte skissebøker, mens mine skisser er tanker. Og det er jo umulig å stille ut og vise frem tanker! Når jeg først setter meg ned og tegner er det ganske nærme det endelige resultatet. Det positive med å jobbe slik er jo at det sparer tid. Jeg er nok ganske utålmodig, og liker å bli ferdig med ting. Det er nok også grunnen til at jeg raskt gikk over til å tegne digitalt. På iPaden har jeg alle tegneverktøyene på ett sted. Jeg behøver ikke bekymre meg for blekkflekker eller stygg tusjing - alt kan enkelt viskes vekk eller justeres.
Når jeg tegner for min egen del, altså ikke bøker eller oppdrag, blir prosessen litt annerledes. Da kan jeg gjerne eksperimentere litt mer og teste ut verktøy, farger og stiler jeg ikke er vant med.
TF: Hva er digital tegning?
JJ: En digital tegning er laget eller bearbeidet i et dataprogram. Den endelige og “ferdige” tegningen ligger som en fil på skaperens maskin. Jeg tegner i et program som heter Procreate på iPad, og synes det er glimrende. Jeg kan legge tusj, farge, lys og skygge i egne lag, som gir meg en kontroll jeg ikke ville hatt om jeg tegnet på papir. Jeg selger en del trykk av digitale tegninger hos gallerier. Disse er nummererte, signerte og finnes bare i et begrenset antall. Så om man kjøper et av dem, er man den heldige eier av et sjeldent og originalt trykk.
TF: Hva inspirerer deg? Jobber du ut fra et tema?
JJ: Selv om jeg har jobbet mye politisk, kan jeg inspireres av nesten alt. Skal jeg trekke frem noe må det bli dataspill og anime. Der henter jeg mye både når det kommer til historiefortelling og visuelle virkemidler. Naturen er også en evig kilde til engasjement og inspirasjon. Jeg har alltid vært opptatt av å være så mye ute som mulig - og å lære så mye som mulig. Jeg blir alltid overrasket over hvor mye som finnes! Blinde haier som lever under isen og blir mange hundre år gamle, eller udødelige maneter som går i en evig livs-loop. Og jeg blir redd og trist når jeg ser at naturen forsvinner. Derfor er jeg veldig glad for å få lage tegneserien “Grønne Greier” sammen med klimajournalist Ole Mathismoen. Jeg får både tegne om det jeg synes er det flotteste i hele verden - og en sjans til å passe på det.
TF: Hva jobber du med for øyeblikket?
JJ: Jeg har alltid mange parallelle prosjekter og liker å være travel. Nå jobber jeg med en tegneseriebok basert på det gamle ukebladet “Alle Kvinners Blad”, som etter planen skal komme ut neste høst. Hver uke leverer jeg “Grønne Greier” til Aftenposten junior, i tillegg til å poste små satiriske tegneserier på instagram. Jeg illustrerer også en ny svensk bokserie av dyktige Kristina Sigunsdotter. Ellers har jeg flere bokprosjekter i horisonten, og er i startfasen av en ny tegneserie som ligger et sted imellom sci-fi og fantasy. Den kommer til å bli helt annerledes enn noe jeg har gjort før. Jeg gru-gleder meg!
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!
JJ: Det er virkelig en god blanding! Flere av motivene er hentet fra bøkene jeg har laget i samarbeid med forfatter Marta Breen, og omhandler feminisme og likestilling. Men det finnes også mer “skjulte” arbeider, som bare så vidt har sett dagens lys tidligere. Dette er illustrasjoner jeg har laget for meg selv, uten et bestemt formål. Jeg har lyst til å løfte dem frem. De skiller seg fra mye annet jeg har gjort, både i stil og motiv, og har en lekenhet som jeg setter pris på. Det håper jeg andre vil gjøre også.
Se tilgjengelige arbeider av Jenny Jordahl i nettbutikken.
