Janicke Schønning (1974) har vært medlem i Tegnerforbundet siden 2012. Hun har sin utdanning fra Central St. Martins College of Arts, London, og Kunsthøgskolen i Oslo. Schønnings kunst springer ut fra en dyp forankring i naturen. Med sitt atelier under åpen himmel i Nordmarka lar Schønning naturens gang, været, samt krypdyr som ferdes i skogen, bli en viktig del i skapningsprosessen. Tilfeldigheter og uvisshet om hvordan resultatet vil bli, spiller dermed inn i alle verk. Mens noen av Schønnings motiver gir betrakteren helt klare assosiasjoner til landskap eller elementer i naturen, beveger andre seg helt vekk fra det gjenkjennelige og inn i fullstendig abstraksjon. Arbeidene til Janicke Schønning kan beskrives som sanselige, poetiske og meditative; som om bildene hennes åpner opp dørene til et helt eget kosmos. Schønning bor og jobber i Oslo. Mer informasjon finner du her.
TF: Janicke, kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
JS: Jeg tegner med tusj og gouachefarger på papir, utendørs igjennom årstidene. Det begynte med at jeg flyttet med familien til et lite hus i Sørkedalen, Nordmarka, og i en overgangsperiode ikke hadde et atelier, slik at jeg arbeidet ute. Det viste seg at jeg hadde tråkket midt oppi et stort og utømmelig motiv og tema inne i granskauen, med været, de skiftende årstidene, og spørsmål om min egen identitet og relasjon til naturen, i den tiden vi lever i. Så da fortsatte jeg bare. Det er snart gått 10 år.
TF: Hvordan bruker du tegning i arbeidet ditt? Fortell litt om arbeidsprosessen din!
JS: Det kommer an på årstidene, men sånn som nå om vinteren, kler jeg meg godt, fyller en termos med kaffe og en med kokende vann (for å tine opp vann og farger), og stikker opp i skogen bak huset der jeg bor, hvor jeg har bygget en liten base med et stort arbeidsbord, en gallerivegg og en liten redskapsbod. Arbeidene jeg lager er ofte ikke planlagt, alt endrer seg jo fra dag til dag så planer må oftest skrotes uansett. Det kan ta tid å finne ut av en form – og jeg kan forsøke mange ganger på ulike dager. Men hvis det er dystert og tåkete en dag, og klar vær og sol neste, så er det vanskelig å fortsette på samme bilde. Selv om bildene ofte er abstrakte påvirkes jeg veldig av været. Men jeg har ofte tanker om format – når jeg jobber mot utstillinger, men selv det synes jeg er vanskelig å styre. Det eneste virkelig konsistente i arbeidsprosessen min er materialene, og det at jeg arbeider ute. Jeg kategoriserer alt jeg lager som tegning, selv om jeg bruker pensel og flytende farger.
TF: Hva inspirerer deg? Jobber du ut fra et tema?
JS: Jeg har alltid hentet stoff fra direkte kontakt med omgivelsene mine og mitt liv. Så det å flytte arbeidet ut ”i felten” har blitt en opplagt ting å gjøre, selv om det ikke var det i utgangspunktet. Jeg liker å improvisere med det som er rundt meg - av regn, frost, snø, sol og skygger. Jord, sand, leire. Observerende tegninger. Alt er eksperimenter. Jeg tenker ikke på noe tema når jeg arbeider. Det ville føles litt som å løse en oppgave. Men i skrivingen reflekterer jeg over temaer som arbeidet tangerer. Et møte med et landskap kan være eksistensielt. Det handler om hvem vi er, hvilke ressurser vi har, om tiden som renner ut, dager og øyeblikk som aldri kommer tilbake. Jeg motiveres av andre kunstnere – særlig malere. Jeg inspireres av at kunsten er et fri-rom, uansett hvor mye vanskeligheter som følger med den.
TF: Hva jobber du med for øyeblikket?
JS: Akkurat nå har jeg et morsomt samarbeid med Elin Rødseth om en utstilling i Buskerud Kunstsenter i april. Elins motiver knytter seg til sosiale relasjoner og utenforskap i byen. Hun er innmari god på å lage figurer. Anonyme skikkelser. Vi har en Tidemand- og Gude greie på gang. Landskapene mine blir befolket! I september har jeg separatutstilling i Spriten Kunsthall i forbindelse med Greenlight district festivalen. Jeg skal fortsette med en stor serie elve - tegninger til den når isen går utpå våren - tegninger om og med vann.
TF: Hva betyr tegning (det å tegne) for deg/ ditt arbeid?
JS: Siden ungdommen tenkte jeg alltid at jeg ville lage malerier. Munch var barndomshelten min. På mitt bachelor-studium ved Central St Martins 89-2001 ble den planen ristet kraftig opp i. Jeg ble inspirert av Tracy Emin og en konseptuell tilnærming til kunsten.
Men det var nok mitt første møte med Marlene Dumas utflytende tusjportretter på den tiden som satte varige spor og gjorde at jeg etter hvert ble en tegner. Tusj, eller blekk, på papir har noe nakent ved seg. En flekk går ikke bort, det er ingen steder å gjemme seg, ingen retrettmuligheter. Du må trekke pusten dypt og ta sats. Du må stå ved dine feil. Det liker jeg. Dessuten liker jeg at materialene har en mangetusenårig tradisjon med seg i Østasiatisk tusjmaleri. Jeg forbinder det med grunnleggende materialer for menneskelige ytringer, med skrift.
Når akryl og lerret ble skrellet vekk fra praksisen min ble det mindre effekter. Jeg kunne fokusere på en annen måte. Det passer meg. Tegning er litt som å ha en lett dagstursekk, heller enn en veldig stor og tung maleri-ryggsekk. Jeg er mer lettbent og kommer meg rundt.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!
JS: Begge disse tegningene forholder seg også til vann. Mirror drawing er tegnet etter et speilbilde i en liten bekk in nærheten av Bogstadvannet en høstdag. Raindrawing er laget en regnværsdag på våren. Det er et prosessbilde, der jeg fyller papiret med flytende tusjfarge og utsetter det for regnværet. Det er umulig å kontrollere resultatet, annet enn å håpe at dråpemønsteret setter seg når jeg tar det inn under tak for å tørke. Det gjorde det denne gangen. Det er et avtrykk av regn.
***
Tilgjengelige verk av Janicke Schønning i Tegnerforbundets salgsavdeling og nettbutikk her.
