Månedens tegner er en intervjuserie der Tegnerforbundet hver måned introduserer et medlem som er representert med kunstverk i vår Salgsavdeling. Med tiltaket ønsker vi å gi leserne et innblikk i medlemmenes kunstneriske virke og løfte betydningen tegningen har i deres arbeid.
//
Eva Laila Hilsen (1945) er en tegnekunstner som har markert seg innenfor den norske samtidskunsten. Hun er kjent for sitt karakteristiske bruk av hus som et gjentakende og sentralt motiv i sitt kunstneriske arbeid. Hilsen utforsker hus i ulike former, opp-ned-hus, hus i storm, eller skjeve hus. Husene som gjentar seg i Hilsens verker blir mer enn bare bygninger; de blir metaforer for levd liv. Huset er som symbol åpne for tolkning, men de kan representere trygghet, nostalgi, eller de kan være i en tilstand av uro og forandring. Gjennom sine tegninger skaper Hilsen en lekenhet i motivene som fanger oppmerksomheten til betrakteren. Samtidig demonstrerer hun en bemerkelsesverdig presisjon i utførelsen av hennes verker, spesielt i bruk av penn.
Eva Laila Hilsen er utdannet ved Hamar Tegnestudio, 1982–84 og fortsatte sin utdanning ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1984-85. Senere studerte hun ved Statens Kunstakademi i 1987–88. I tillegg til sin kunstneriske praksis, delte Eva Laila Hilsen sin kunnskap med andre som faglærer i grafikk og fargeteori ved Ålesund Kunstskole i perioden 1991–98. Eva Laila Hilsen bor og arbeider fra Fagernes, og dette området ser ut til å ha påvirket hennes kunstneriske arbeid, da det er en gjennomgående tilstedeværelse av natur og landskap i hennes verker.
TF: Eva Laila kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
ELH: Jeg gikk et år på grafikk ved Statens Kunstakademi, Oslo under professor Zdenka Rusova, ett år tegning ved SHKS samtidig som jeg i 4 år tegnet ved Hamar Tegnestudio, etter lærerskole utdanning på Hamar, ett år på tegnelærerlinje på Notodden, samt mye tegning på Bergenholz dekoratørskole. Tegne har jeg holdet på med, mer eller mindre fra jeg var småjente. I oppveksten som «alle» barn tegnet jeg og hadde et barns naturlige tegneutvikling, heldigvis sluttet jeg ikke i ungdomsåra som mange gjør. Da var det landskapstegninger, blomster osv., papirdukker, og senere tegnet jeg mine egne klær som mor sydde. Jeg liker å tegne. Jeg har den holdningen at tegning er grunnlaget for all kunstnerisk «utfoldelse». Må ikke nødvendigvis kunne tegne ei hånd, men med tegning kan jeg sette «strek» på noe jeg har lyst til å jobbe med, eller å huske, hente opp igjen, og videreføre til et prosjekt. Jeg jobbet mer «figurativt» tidligere, nå friere og mer abstrakt.
Å bruke og gjenta ei «husform», som er med i nesten alle mine arbeider kan vel sies preger mitt personlige uttrykk i dag. Jeg liker å eksperimentere, kan godt variere stil, men huset vil jeg ha med. Mine kunstretninger kan nok være preget av diverse retninger fra kunsthistoria.
TF: Hvorfor tegner du? Fortell litt om arbeidsprosessen din.
ELH: Jeg tegner fordi det er bakgrunn for det meste jeg lager. Det kan være noe jeg tilfeldig ser som jeg lager skisser av, «skissenotater» til en ide som etterhvert kan utvikle seg til et selvstendig arbeide, videre prosjekt. Jobber nesten alltid i serier. Har elementer jeg liker å gjenta, «huset», men setter det over tid inn i andre omgivelser, fargesammensetninger, tegneteknikker osv. Jeg liker å jobbe med tusj, få fram den fine, tynne streken, men også å fylle «objekter», flater med tusj, ellers liker jeg at det hvite papiret er en del av tegninga. Tusjen er det følsomme mediet for meg, men jeg kan bruke elementer fra mine grafiske trykk og lage collager i samspill med papiret og tusjen.
Kull og tørrpastell er et annet medie jeg liker å jobbe med, ofte da i en kombinasjon med gouache, akryl, akvarell mm. Jeg liker å tegne, det gir meg ro og tankene flyter under prosessen.
TF: Kan du nevne noen kunstnere som inspirerer deg.
ELH: Zdenka Rusova, fantastisk tegner og grafiker, Geneviève Asse, maler og tegner, så en flott tegneutstilling av henne her i Paris for noen år tilbake, som bla. inspirerte til en av tegningene i denne serien. Nicolas de Staël, hans enkle strek. Kjell Varvin, hans konstruksjoner. Inger Johanne Nygren’s fyrstikker, Danuta Haremska, Venessa Baird, Lotte Konow Lund, Kalle Grude, Sverre Malling, nylig sett i Tegnerforbundet, Brynhild Grødeland Winther, en blanding av lek og alvor, og slik fantasi hun har, ellers er det mange flere jeg absolutt kunne nevnt. Jeg drømmer veldig mye om natta, hadde jeg klart å formidle drømmene, ville arbeidene mine hatt et annet uttrykk. Når jeg allikevel nevner kunstnere som er langt fra mitt uttrykk, så blir jeg inspirert av dem av flere grunner, «eleganse», dyktig «figurativ» tegner, leken, «stramt» uttrykk, konstruert, drømmeaktig. Det kan være streken, flater, linjer, forskjellige teknikker og hvorledes de bruker tegnemediet sitt som inspirerer.
TF: Hvilket kunstverk så du sist som gjorde inntrykk på deg?
ELH: Begynnelsen av september 2023 i Fondation Cartier i Paris av Ron Mueck, australsk kunstner som holder til i UK, med fantastiske installasjoner, skulpturer og temaer som kunne vært interessante å fordype seg i, sittet på stedet og tegnet, kunne sikkert gjort det, men...., og i begynnelsen av oktober, fortsatt i Paris, en flott utstilling med Nicolas de Staël på Musée D’Art Moderne, fantastisk maler, men også en dyktig tegner, enkle streker, men nok.
TF: Hvilke temaer opptar deg som kunstner?
ELH: Jeg har lagd flere serier i tegning, -direktiv-, vist i Tegnerforbundet 2000, Kunstbanken/Hamar og Nord-Trøndelag fylkesgalleri, hvor jeg tok for meg genmanipulering av mat, små og store format i kull og pastell, samt to installasjoner. Ellers flere serier som handler om livet. -Livets spill- senest vist i Stiftelsen Galleri Fjordheim i august/september dette året. Tema som handler om mennesker i mellom, samspill, narrespill, tilfeldigheter, mm.
I september, oktober dette året har jeg hatt et to måneders opphold på Cité International des Arts, Paris, der jobbet jeg med tegning, med arbeidstittel, -arv og -forpliktelse.
Hjemme på Fagernes i hagen min står et enormt kastanjetre, plantet av mine foreldre. Dette er et tre jeg har stor glede av, men som må pleies og tas vare på. De utrolig flotte høstfargene, farger som er med i dette tegne prosjektet, er sammen med mitt tre og tilfeldig møte med vakre kastanjeblader funnet rundt i Paris, utgangspunktet for prosjektet og tittelen.
At jeg jeg har gitt prosjektet - arv og forpliktelse -, er et prosjektet som ikke bare innebærer forpliktelse for nåværende, men også for framtidige generasjoner i et større globalt perspektiv.
TF: Hva betyr det å tegne for deg i ditt arbeid?
ELH: I tillegg til tegning, jobber jeg med grafikk, maleri, og små objekter, artist-books. I disse mediene lager jeg ofte skisser før jeg starter, og da er det fint å ha skissemateriale å forholde seg til. Hvorledes det utvikler seg, og resultatet som blir ut av en skisse, er en annen sak. Men vel så ofte tegner jeg selvstendige verk. Når jeg jobber med tegning, selv om det er mye dynamikk i prosessen, så opplever jeg en god indre ro.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling.
ELH: Prosjektet Hommage à ... er en serie med tegninger jeg lagde over kunstnere fra kunsthistoria som har begeistret og inspirert meg. Arbeider av disse kunstnerne, har jeg sett i museer og gallerier i Paris, Venezia, Berlin, New York, Stockholm, København, så også i kataloger, bøker mm. I dette prosjektet ønsket jeg å «prøve» deres former, teknikk og farger, og sette de i sammenheng med mine hus. Eks. Jackson Pollock’s malemåte, å «splasje» malinga på lerretet. Eller Monets dekorative former fra maleriene hans, Niki de Saint Phalle’s fargerike skulpturer, her gouache og tusj, eller Josef Albers vakre monokrome farger, her tørrpastell. Det har vært en morsom serie å lage, og i tillegg har jeg, Yves Klein og hans blåfarger, Piet Mondrian, gult, rødt, blått, svart og hvitt og Geneviève Asse som jobbet med «en strek» midt i tegninga.
«Hus serien» bestående av 8 tegninger med tusj og noen collager, er ei fortelling om livet, hvor huset får hovedfokus. Dette er tegninger som jeg har tatt fra meg selv, egen inspirasjon uten påvirkning eller inspirasjon av andre. Jeg synes det er «moro» å sette titler på arbeidene mine, det blir en kombinasjon av tekst og tegning, så her er det titler som «Treklang, Uvær, Symbiose, Samhold, Konge på haugen, Sterk alene, Dans og Vi står sammen».
//
Se tilgjengelige arbeider av Eva Laila Hilsen i nettbutikken.
