Månedens tegner er en intervju-serie der Tegnerforbundet hver måned introduserer et medlem som er representert med kunstverk i vår Salgsavdeling. Med tiltaket ønsker vi å gi leserne et innblikk i medlemmenes kunstneriske virke og løfte betydningen tegningen har i deres arbeid.
//
Heidi Skjerve Kennedy (1954) er en kunstner som kontinuerlig utforsker og utvikler sitt eget kunstneriske språk. Kunstnerskapet kjennetegnes ved en utforskning av det umiddelbare og intuitive. Kennedys kunstverk består ofte av horisontale og vertikale linjer tegnet med farget tusj på papir. Formatet og papiret setter rammeverket, mens berøring og håndens handling blir omdannet til kunstverk preget av presisjon og repetitive linjer.
Kennedy har hatt mange separatutstillinger nasjonalt og internasjonalt, og hennes verk er en viktig del av ulike kunstsamlinger som blant annet Rogaland Kunstmuseum, Vestlandske Kunstindustrimuseum, Nasjonalmuseet, Nordnorsk kunstmuseum, samt diverse private samlinger. Kennedy startet sin kunstneriske utdanning i 1978 Bergens Kunsthåndverkskole, senere Kunstakademiet i Trondheim og Vestlandets Kunstakademi i Bergen. Kunstneren bor og arbeider nå i Oslo.
TF: Heidi, kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
HSK: Kunstutdanningen min startet ved Kunst- og håndverkskolen i Bergen 1978. Jeg sluttet etter 1 år og fortsatte ved Vestlandets Kunstakademi og Kunstakademiet i Trondheim (1979-85) ble brukt i hovedsak til å male. Siden 1992, har jeg vekslet mellom strikking av veggobjekter og tegning. Det transparente og det presise i strikkearbeidene kommer til syne også i tegningene, ofte ved valg av kalkerpapir og grafisk papir.
TF: Hvorfor tegner du? Fortell litt om arbeidsprosessen din.
HSK: En veksling mellom skravering med frihånd og bruk av linjal der strekene legges tett på og i hverandre. Denne spenningen mellom grafisk, haptiske virkemidler og det fargebasert og optisk atmosfæriske, tiltrekker meg og leder meg videre.
En indre logikk, en egen iboende kraft som bærer hendelsene framover. Det hånden må for å fylle tiden. En tilstand som klever handling. Jeg tyr til en forlengelse av meg selv for å komme igjennom dette handlingsbehovet. Dermed uttrykkes – trykkes denne tilstanden seg ut gjennom handling. Gjennom berøring/handling eksisteres verket.
TF: Hva eller hvem inspirerer deg?
HSK: Politikk, litteratur og historie er viktig som grunnlag, men når det gjelder kunst og kunstnere er jeg nok forankret i modernismen. Som 19-åring var jeg i Tate Britain i London og fikk se Newman, Still og Rothko. Dette gjorde så sterkt inntrykk at det siden har ligget som en referanse i mitt eget arbeid. Selvfølgelig er det iblant de tidligste sporene i menneskes historie hvor jeg finner det som gir mest. Ellers er det jo kunstnere som rører ved ens eget sansningsfelt, og som både inspirerer og irriterer. Da snakker jeg ikke om at det nødvendigvis ligner uttrykksmessig på det jeg selv gjør. Det betyr bare at jeg må søke dypere, nærmere kjernen i det jeg er i stand til selv. Ellers har jeg et sterkt bilde i bevisstheten av min mor som satt og strikket/heklet hele tiden. Kanskje ikke inspirasjon, men preging.
TF. Hva betyr det å tegne for deg i ditt arbeid?
HSK: Det å tegne har det ved seg at alle spor du setter på papiret/planet er bestemt i forhold til et definert felt, en helhet.
Kontakt- temaet som jeg har arbeidet med er essensen og danner grunnlaget for det jeg gjør. Jeg søker den enkleste og mest direkte kontakten med materialene. Jeg arbeider serielt der en umiddelbar handling/bygging, binder eller samler tid. Sporsettingen og repetisjonens helende kraft. Vevens tiltrekning, bindingen som ligger i grunnen og gjentagelsen som nødvendighet. Væren, inderlighet, kontinuitet og tilstedeværelse. En større eller mindre grad av uttømming finner sted. Den senere tid er arbeidet påvirket av ikoner, bønn og besvergelser.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!
HSK: De er fra en serie tegnet i en bok med tittelen Fold 2017. De er gjort med blyant og tusjpenn, og ved hjelp av linjal. Jeg tenkte på kirkerom og fant høydeformatet i tegneboken. Dette formatet hjelper meg bort fra landskapet og vender blikket oppover. Fordobling, igjen gjentagelser, og fargekontraster gir de kraft.
_
Se tilgjengelige arbeider av Heidi Skjerve Kennedy i nettbutikken.
