Månedens tegner er en intervjuserie der Tegnerforbundet hver måned introduserer et medlem som er representert med kunstverk i vår Salgsavdeling. Med tiltaket ønsker vi å gi leserne et innblikk i medlemmenes kunstneriske virke og løfte betydningen tegningen har i deres arbeid.
//
Eirik Lyster (1985) er en kunstner som har hovedfokus på tegning, men han utforsker også maleri, skulptur og performance som kunstneriske uttrykksformer. I Lysters kunstnerskap finner man en utforskning av identitet, okkultisme, natur, seksualitet og død, samt en personlig ikonografi. Disse sentrale temaene gir betrakteren en utfordrende opplevelse, der grensene mellom drøm og virkelighet ofte blir uskarpe. Han jobber med det søte og det naturtro, samtidig som han blander det bisarre og det groteske. Lyster forvrenger ofte virkeligheten med fantasi. Dynamikken i tegningen oppstår ved denne leken med kontraster. Fargene og streken er en betydelig egenskap hos Lyster og de blir tydelig bærende visuelle elementer i tegningene.
Lysters kunst har blitt vist frem på blant annet Høstutstillingen i 2022, Nasjonalmuseets visningsrom Mellomstasjonen i 2018, Historisk museum i 2017 og Astrup Fearnley Museet i 2013. Eirik Lyster har vært medlem av Tegnerforbundet siden 2017. Han bor og arbeider i Oslo.
TF: Eirik, kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
EL: Jeg arbeider hovedsakelig med tegning, men tar også i bruk maleri, skulptur og performance som medium, hvor jeg skaper nye mytologier i egne drømmeaktige landskap. Jeg ønsker å skildre brytningspunktet mellom det sjelelige og virkelighet. Overgangen mellom det dramatiske og vakre er noe som alltid har inspirert meg, hvordan død og fordervelse samtidig er omgitt av naturens skjønnhet. Som for eksempel det å betrakte blåmerker på dyrekadaver. Hvordan blod glir over til pels, skinn, bein og danner en slags utvasket regnbue på kroppen der det er bloduttredelse.
TF:Hvorfor tegner du? Fortell litt om arbeidsprosessen din!
EL: Jeg har en ild i meg og et brennende ønske om å sette ut nye kunstverk til verden, noe som jeg til og med ikke har funnet i meg selv enda frem til i det øyeblikket jeg har skapt tegningen og den eksisterer i fysisk format. Jeg arbeider alltid for å gå videre og inn nye dører i kunstnerskapet mitt samtidig som jeg også tar med meg videre det jeg ser på som unikt i mitt uttrykk. Det eldre jeg blir desto vanligere er det for meg at en tegning har tatt flere år å ferdigstille. "Nattetegning" som jeg stilte ut på Høstutstillingen i fjor er et godt eksempel på dette og er en tegning som tok meg 10 år å ferdigstille. Ikke på grunn av verkets størrelse, men fordi jeg måtte gå inn visse deler i hjernen min og lage enkelte andre kunstverk på veien først før jeg kunne se hvordan tegningen skulle endelig se ut og ikke minst utføres. Tegninger kommer til meg veldig tydelig i form av bilder før jeg starter å arbeide og det har alltid føltes ut som et instinkt. Jeg er født med et fenomen som heter synestesi der sansene mine er mikset, noe som gjør at visualisering kommer lett for meg og det er ikke noe jeg kan skru av. Kort fortalt synestesi er sanseopplevelse på flere sanseområder samtidig når bare ett av dem blir fysisk påvirket og kan ses som en form for «metaforisk» opplevelse. For eksempel så ser jeg tall, bokstaver, dager, navn og måneder i farger og jeg ser også bilder og farger som projiseres transparent, men tydelig ut i rommet foran meg. Et slags filter mellom øynene mine og virkeligheten. Det er også her tegningene mine kommer til meg. Jeg har et klart minne fra da jeg var liten at jeg elsket å ligge i mørket før jeg skulle sove og se på figurer og dyr som fløy forbi meg. Det var først når jeg ble eldre jeg forsto at dette ikke er vanlig i det hele tatt og at jeg kunne se farger og bilder der ikke alle andre kunne se det. Jeg glemmer aldri det forvirrede ansiktsuttrykket til den personen jeg skulle prøve å prate om dette med for første gang da jeg gikk på barneskolen som om det var mest vanlige noensinne å prate om. Det er flere personer gjennom årenes løp som har spurt om jeg tar noe rusmidler når de ser arbeidene mine, men jeg har aldri skapt et eneste kunstverk i rus og jeg er faktisk avholdsperson. Tegninger kan også komme til meg i drømmer og da står jeg opp og skisser dem ned før jeg legger meg til å sove igjen. Det er vidunderlig og magisk å være inspirert og fange et nytt kunstverk, men det er hardt arbeid og disiplin som får et kunstverk videre. Jeg har en hyper visuell tankegang og jeg tar kreativiteten min veldig seriøst.
TF: Hvilke temaer opptar deg som kunstner?
EL: Død, natur, identitet, okkultisme, seksualitet og personlig ikonografi er sentrale temaer i mitt kunstnerskap.
TF: Hva slags rolle har tegning i dag?
EL: Jeg mener at tegning har en ganske viktig rolle i dag fordi vi lever i en verden som beveger seg i et høyt tempo hvor mye av det visuelle kan gjøres gjennom teknologi og via et enkelt tastetrykk. Det å arbeide med tegning får oss til å stoppe opp og utføre et arbeid der det ikke finnes en snarvei for å oppnå det resultatet man selv ønsker. Jeg tror også at gjennom tegning er vi i kontakt med noe urmenneskelig i oss. Tegning og visuelle uttrykk har for eksempel alltid eksistert i forbindelse med menneskets historiefortelling, dokumentering av tiden, i magi og forskjellige ritualer gjennom tidene for å mane frem og manifestere noe som er større enn mennesket selv.
TF: Hva betyr tegning for deg i ditt arbeid?
EL: Alt. Når jeg arbeider med tegning går jeg til et dypt sted i meg selv jeg alltid har kunne gå til og det er som om tid og verden utenfor ikke eksisterer. Noe av det magiske med tegning er at de mest såre og mørkeste stundene i livet mitt kan komme ut på den vakreste måten jeg vet om, som er kunst. Tårer blir til diamanter. Tegning og dagdrømming har hatt en ganske stor betydning og funksjon for meg i mørkere perioder i livet der jeg har vendt meg innover til det kreative og mitt sjeleliv når jeg ikke har ønsket å eksistere i den verden som fantes foran meg. Uten å kunne uttrykke meg gjennom tegning vet jeg ikke hvordan mitt liv ville sett ut og det er slik livet mitt gir mening, men også på mange måter døden. Jeg liker tanken på at jeg en dag kun skal eksistere i denne dimensjonen gjennom noe jeg har skapt og jeg synes det er interessant å skape noe som vil leve forbi min menneskelige eksistens.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!
EL: Det å jobbe med et kunstverk er en veldig introvert prosess og da blir det å analysere et kunstverk ned til minste detalj som å sette ord på noe som egentlig ikke skal beskrives med ord. Det oppleves også som det å prøve å tolke en drøm eller et mareritt fordi det har like mange lag, er nyansert, fragmentert, metaforisk og poetisk. I det jeg viser et verk for publikum er jeg bevisst på at det ikke kun er for meg lenger og jeg ønsker at publikum skal ha sin egen magiske opplevelse i møte med kunsten min uten for mye informasjon fra meg.
//
.jpg)
