Hans Kristian Borchgrevink Hansen (1985) jobber i ulike formater, materialer og teknikker. Film, bøker, found objects og tegning blir hos Borchgrevink Hansen en del av hans undringsunivers. Kunstneren utforsker omgivelsene og han stanser opp ved det dagligdagse. Gjennom motivene hans lar vi oss fascinere av de minste ting. Nærliggende spørsmål blir om vi påvirker omgivelsene, eller om det er omgivelsene som påvirker oss? Borchgrevink Hansen ser det vi andre overser. Form og farge er detaljert tegnet frem og resultatet blir en surrealistisk hverdagsrealisme som gir assosiasjoner til noe drømmeaktig. Borchgrevink Hansen er vokst opp på Finnskogen og arbeider nå fra Oslo. Han har vært medlem av Tegnerforbundet siden 2012. Mer informasjon om Hans Kristian Borchgrevink Hansen her.
TF: Hans Kristian, kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
HKBH: Jeg jobber med bilder, filmer og bøker. Og i disse formatene tar jeg ofte utgangspunkt i det jeg har for hånden og utforsker mine umiddelbare omgivelser for å se noe antatt velkjent på en ny måte. Jeg søker å sanse verden gjennom de minste detaljene. Jeg forsøker å gå varsomt frem, ta motivene på alvor og gi dem den oppmerksomheten de fortjener. Jeg ønsker ikke å forme det jeg finner etter forutbestemte ideer, men i den grad det er mulig la meg lede av de iboende egenskapene i materialet. Slik er jeg i prosessen en passiv kunstner. Ved hjelp av slike fremgangsmåter prøver jeg å gjenoppdage våre omgivelser, og avdekke den uendelige detaljrikdommen som omgir oss hvor enn vi befinner oss.
TF: Hvordan bruker du tegning i arbeidet ditt? Fortell litt om arbeidsprosessen din!
HKBH: Min arbeidsprosess er ofte litt kaotisk. Jeg liker at ting flyter litt både på atelieret og mentalt, og at jeg i dette kaoset mister oversikten og muligheten for strenge langsiktige planer. Slik liker jeg å holde på med mange prosjekter samtidig, eller at det ligger mange påbegynte tegninger strødd rundt, gjerne gamle som jeg helt har glemt poenget med, som jeg så kan plukke opp og tilføre noe ved et plutselig innfall. Dette nettverket av elementer danner etterhvert en slags intern logikk imellom seg hvor bildene kan hjelpe hverandre på vei.
Jeg liker å hamstre ting jeg kan få bruk for i arbeidet, som ulike tegneredskaper og papirbiter som senere kan anvendes. Slik som blyantstumper fra ikea eller post-it-lapper fra ulike legemiddelfirmaer. Jeg tror det meste jeg finner kan brukes som materiale om jeg bare makter å forvalte det på rett måte. Disse materialenes skavanker har føringer i seg som innvirker på hva som senere blir laget av det. Jeg føler på et vis at jeg samarbeider med materialene og at jeg hjelper de på vei til å nå sitt fulle potensiale.
TF: Hva inspirerer deg? Jobber du ut fra et tema?
HKBH: Jeg kan ha ganske konkrete utgangspunkt. Nå holder jeg for eksempel på med en utsmykning til en restaurert landhandel i Hjartdal, hvor jeg har blitt bedt om å ta utgangspunkt i en haug med skrot fra som har ligget på loftet. Jeg synes at slike utgangspunkt er inspirerende.
Ellers blir jeg i stor grad inspirert av utstillinger, bøker og film, noen eksempler er Nina Hedenius sin Gubben i stugan fra 1996 eller filmen Finnskog og Trollskap fra 1956. Jeg blir også inspirert av å gå planløse turer, ute eller inne.
TF: Hva jobber du med for øyeblikket?
HKBH: Jeg fikk sist vinter to store esker, en med kull og en med pastell, av en kollega som skulle flytte til Haugalandet. Så nå har jeg begynt å lage større og større kulltegninger med små fargeinnslag i pastell.
Jeg skal også begynne med en film med innslag av animasjon fra det fraflyttede torpet Halvortjernsberget, det har stått tomt i rundt 50 år og er på vei til å bli hentet tilbake igjen til naturen. Husene er i en overgangsfase. Menneskene og deres tilstedeværelse fader ut og andre beboere flytter inn med sine egne prosjekter, som bygging av reir eller gnaging på madrasser. Vinduer knuses, jøtulovner stjeles av omreisende bander som selger dem på snuskete bruktauksjoner.
TF: Hva betyr tegning (det å tegne) for deg/ ditt arbeid?
HKBH: Jeg tegner til vanlig, i skisseboka eller på mobiltelefonen, så jeg føler det naturlig å tegne også når jeg er på atelieret. Når jeg skriver eller snakker blir det i grunnen ofte mer usammenhengende og ufullstendig, men når jeg tegner finner det på et eller annet vis en slags naturlig og uanstrengt plass i verden. Og det er få ting som får meg til å se så grundig på mine omgivelser, som når jeg setter meg ned for å tegne.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!
HKBH: I tegnerforbundets salgsavdeling har jeg en tegning som fremstiller pussingen av et brilleglass. Det er vel nesten et slags stilleben, i alle fall et stille liv. Nederst på flaten ser man pussefilla i svart silke brette seg rundt glasset og folde seg nedover som et klassisk draperi. I bakgrunnen ligger det en skystudie. Selve brillen er en svensk Lindberg-innfatning i titan. Tegningen heter Brilledugg. Duggen er tydeligvis pusset bort alt, jeg har planer om å lage en ny og enda større versjon av motivet hvor avbildningen av selve dugget skal få en større plass. Det vil være en fin utfordring å tegne dugg på en rask og overbevisende måte - kanskje i en slags utgnidd-Gerhard-Richter-maner. Vi får se.
_
Se tilgjengelige tegninger av Hans Kristian Borchgrevink Hansen i vår nettbutikk.
.jpg)
