Ebba Bring (f. 1958, Sverige) jobber allsidig i mange formspråk og medier, med tegning, maleri og objekt. Kunstneriske refleksjoner rundt romlige egenskaper, form og formale egenskaper er fremtredende i verkene. Gjennomgående i Brings kunstneriske praksis er undersøkelse, eller en eksperimentering av materialet, teknikk og farger. Motivene vitner om dypt konsentrasjonsarbeid, utført med presisjon og gjerne med bruk av repetitive elementer. Verkene oppleves som direkte og sanselige, der selv ikke tekst trenger å ha en direkte mening. Verkene skal oppleves og føles, mer enn de skal forståes.
Bring har sin utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi. Hun underviser på Einar Granum Kunstfagskole. Bring har en lang rekke med utstillinger bak seg og hun er innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet, Statoil, Norsk Kulturråd og Stortinget.
TF: Kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
EB: Jeg arbeider med maleri, tegning og objekt. For meg er det en måte å tenke med hendene, en dialog mellom tanke, ide og handling. Jeg assosierer heller enn forklarer i mine arbeider. Den tiden det tar å nærme seg et uttrykk, et materiale; og bestå i samtalen mellom hånd, handling og tanke opptar meg.
Parallelt med eget kunstnerskap underviser jeg på Granum Kunstskole og holder workshops i mosaikk på Muralverkstedet på Lilleborg.
TF: Hvorfor tegner du? Fortell litt om arbeidsprosessen din.
EB: Jeg tegner ofte når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre- Uten noe mål, prøver jeg å finne noe meningsbærende med å bevege hånden som holder i blyanten og som setter spor i papiret. Hvis jeg holder ut meningsløsheten så oppstår det noe.
Jeg liker det som blir til når jeg tenker på noe annet, noe som skjer i forbifarten. Så stopper jeg opp og ser på hva jeg har tegnet. Derfra tegner jeg videre.
TF: Kan du nevne noen tegnere som inspirerer deg?
EB: I det siste har jeg sett på Carl Fredrik Hill. Jeg er veldig glad i hans tegninger av trær. Goyas tegninger og etsninger ser jeg ofte på. En fantastisk maler er han og. Det finnes mange fine tegnere i Norge; Kittelsen, Werenskiold, Vanessa Baird og Mette Hellenes.
TF: Hvilke temaer opptar deg som kunstner?
EB: Utgangspunktet er ofte et materiale. Jeg etterstreber en slags frihet, i den grad det er mulig. Om arbeidet forholder seg til et tema, så oppstår det underveis i arbeidsprosessen. Jeg er interessert i farge og materialitet. Utseende og lyd på ord, skrift og font ser jeg gjerne på. Bøker er viktige, både som objekt og innholds bærere.
Natur, trær og skog arbeider jeg ofte med i tegning.
TF: Hva betyr tegning for deg i ditt arbeid?
EB: På svensk finnes de to verbene «att teckna» og «att rita». Jeg har tenkt litt på forskjellen mellom de to. Som barn «ritade» jeg, ble det fint, så ble det «en teckning».
Det ligger en større frihet og letthet for meg i «ritandet». Tegningen kan vokse seg til å bli noe i seg selv, eller forbli som et utkast. Det er fint at tegning kan være enkelt, noe som ikke skal bli til noe, ikke er på vei noe sted.
Noen ganger er tegningen en skisse, et utgangspunkt for noe som skal uttrykkes i et annet materiale. Jeg skisser ofte i blyant og akvarell hvis jeg lager et forslag til et offentlig arbeid.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!
EB: De to tegningen i salgsavdelingen lagde jeg under et opphold på Dale Kunstsenter. Der ble jeg dratt inn værets evigvarende foranderlighet. Det var nesten aldri stille i Dale, men det var ikke menneskelagde lyder, det var vinden som ven, regn og snø som falt, lyn og torden og trær som vred seg og sukket. En hel del ho-hoing fra ugler! Fra atelier og bosted hadde jeg fin utsikt, så jeg likte å bruke kikkert en hel del.
Jeg har alltid vært opptatt av eventyr og fantasy. Hobbiten, Ringenes Herre, Narnia-bøkene og Jordsjø serien til Ursula K Le Guin, leste jeg som barn. Tolkiens egne illustrasjoner så jeg på. I barndommen var det helt naturlig at naturen var besjelet. Det følte jeg veldig sterkt når jeg var i Dale. Tegningene er inspirert av det.
Det ligger også en lyd i tegningene. Under arbeidet hørte jeg en del på Sun O))), et band som jobber mye med drone-lyder, mørkt og hardt, det har satt spor i uttrykket.
Jeg har tegnet på Arches akvarellpapir, malt først med akvarell for så å tegne oppå. Tegningen vokser seg ut fra spor med hard blyant. Deretter tetter jeg sporen med en myk blyant. Det er en viltvoksende arbeidsprosess. Det gjelder å stoppe i tide.
//
