Cecilia Jiménez Ojeda (1982) har vært medlem i Tegnerforbundet siden 2014, og jobber med tegning og installasjon. Tegningene tar utgangspunkt i fotografier og er møysommelig utført med trykkblyant på papir i ulike format. Både Ojedas motiv- og perspektivvalg, samt en sterk kontrast mellom lys og mørke, gir arbeidene en mystisk og ofte truende undertone. Hennes bildemotiv er f.eks. gjenstander som en grotesk demontert dukke, et knust speil, et belte henslengt på en seng, eller en dorullholder med tau festet på siden. Tegningene kan vekke assosiasjoner om etterlatelser fra åsteder, og får betrakteren til å lure på hva som har skjedd, samtidig som de gir rom for å finne egne svar. Cecilia Jiménez Ojeda bor og jobber i Oslo.
TF: Cecilia, kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
CJO: Jeg jobber med detaljerte og virkelighetstro blyanttegninger. Ofte fokuserer jeg på detaljer og utsnitt av verden som normalt ligger utenfor oppmerksomhetsfeltet. Dette nærgående og granskende moduset henger sammen med hvordan tegningen tvinger meg til å stå lent over arket i timer av gangen. Det er et begjær etter tilgang virksomt her, etter å komme tettest mulig på, folde objektet ut i grotesk detalj. Dette er vel noe av det mest vesentlige for meg, denne motstanden jeg opplever i tegningen når jeg presser den til å ligne på noe og kjenner på mediets grenser, og grensen til mine egne ferdigheter. Jeg blir endel av forsøksvis del av mediet kunne man si, en menneske-blyant-dyade. Det er en teknisk-sublim erfaring, egentlig.
TF: Hvordan bruker du tegning i arbeidet ditt? Fortell litt om arbeidsprosessen din!
CJO: Ofte tegner jeg med utgangspunkt i fotografier. Jeg pleier å samle på motiver med fotoapparatet som jeg tror kan presentere en interessant utfordring som forelegg for en tegning. Måten jeg tegner på innebærer en veldig disiplinering av kroppen. Tegning som teknikk låner seg til en tilnærmet total kontroll. Det blir en øvelse i selvutslettelse: den samvittighetsfulle utførelsen fortrenger kunstneren fra bildet. Det tekniske raffinement jeg streber etter, gjør at tegningen estetisk nærmer seg fotografiet.
TF: Hva inspirerer deg? Jobber du ut fra et tema?
CJO: Det meste av tiden når jeg jobber med et prosjekt går med til å utføre selve tegningen, som ofte er enormt tidkrevende. Ut av denne prosessen vokser det etter hvert frem en idé til et større verk eller en utstilling. Ofte trekker jeg veksler på min egen biografi, på historiene til familiemedlemmer, minner. Men det er ikke sånn at jeg begynner med et tema og så unnfanger verket som en illustrasjon eller eksposisjon av det. Alt begynner med tegningen som praksis og motivene og temaene er noe jeg liksom mater denne praksisen med.
TF: Hva jobber du med for øyeblikket?
CJO: Helt konkret jobber jeg mot en utstilling som jeg skal ha på Destiny’s i Oslo i april neste år. Her vil jeg vise en serie nye tegninger i kombinasjon med noen enkle arkitektoniske intervensjoner. Kort fortalt prøver jeg å gjenskape en destillert versjon av et miljø jeg husker fra barndommen. Verket vil ligne det jeg viste på fjorårets Tegnetriennale i den forstand at det scenografiske har en fremtredende rolle.
TF: Hva betyr tegning (det å tegne) for deg/ ditt arbeid?
CJO: Jeg har ikke et instrumentelt forhold til tegningen som gjør det meningsfullt å snakke om den som noe adskilt fra arbeidet mitt, som en utskiftbar teknikk til å realisere ideer med. Tegningen er arbeidet mitt. Alt kretser rundt den. Det å tegne er målet. Men selv om innsatsen i arbeidet i stor grad oppslukes av den håndverksmessige utføringen av bildet, finnes det en sosial dimensjon ved tegningen som interesserer meg. Fordi prosessen er så tidkrevende, kan man ikke unngå at også den manuelle investeringen blir en del av det utstilte objektet. Generelt liker jeg hvordan dette monotone og repetetive ved tegningen som praksis minner om former for produksjon som står lavt i kurs i den digitale økonomien, som fremhever teknisk innovasjon på bekostning av det manuelle arbeidet som stedet der reell verdiskapingen skjer. Denne opphausingen av innovativitet er forsåvidt også operativ i kunsten.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!
CJO: Bildet er en tegning som inngikk som en av flere elementer i en installasjon som ble vist på Tegnetriennalen på Kunstnernes Hus. Verket het Maria! Por Que?! og var et forsøk på å gestalte min egen biografi som såpeopera.
__
Se tilgjengelige arbeider av Cecilia Jiménez Ojeda i nettbutikken.
