Annette Kierulf (1964) arbeider med tegning, tresnitt, artist books, installasjon og skulptur, og har vært medlem i Tegnerforbundet siden 2017. Kierulfs tegninger preges av et direkte og gjenkjennbart formspråk, som har tydelige paralleller til hennes tresnittarbeider. Motivene er forenklet til abstraherte flater i sterke fargetoner som sidestilles på bildeflaten. Kierulf involverer underlaget, uansett om det er en treplate eller et svart ark, aktivt i sine motiv, for å modulere former og overflatestrukturer, noe som gir bildene sin særegne atmosfære og karakter. Dette, samt det klare visuelle uttrykket i tegningene gjør at arbeidene umiddelbart appellerer til betrakteren. Annette Kierulf bor og arbeider i Bøvågen og Bergen. Mer informasjon om Annette Kierulf her.
TF: Annette, kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
AK: Jeg jobber ofte med flere medier parallelt, tresnitt, tegning, skulptur og artist books. Jeg liker rutinen som ligger i å gå på atelieret og jobbe med de samme materialene, f.eks. tresnitt eller fargeblyanter, men samtidig å stadig lage nye regler for arbeidet, som gjør at jeg ser nye muligheter. Det nye kan være så enkelt som å skifte fra hvitt til sort papir, plukke farger i blinde som jeg må begrense meg til, skrive et dikt på nynorsk eller noe annet jeg ikke har gjort før. Samtidig må jeg sette av tid til å jobbe mer strukturert frem mot en deadline, en utstilling.
TF: Hvordan bruker du tegning i arbeidet ditt? Fortell litt om arbeidsprosessen din!
AK: Alt starter med tegning. Jeg tegner for å planlegge, for å huske en ide jeg får, og for å klare å se bedre. Jeg har tegnet så lenge jeg kan huske og jeg var ganske liten da jeg bestemte meg for å bli kunstner eller forsker. Jeg likte å tegne fantasihistorier, men også å studere ting i naturen og tegne fugler, dyrespor og skjeletter, planter og sopp. Jeg tegnet også fakta-hefter om runer, stjernebilder eller symboler og mønstre hentet fra bøker om verdens ulike kulturer. Jeg har fortsatt mange av de samme interessene, men nå kaller jeg metoden "mimetisk analyse", og den inngår i flere kunstprosjekter jeg har gjort.
Jeg jobber også fortsatt med tegning på en mer ekspressiv og intuitiv måte, hvor fargenes stemningsbærende egenskaper er viktige, men hvor jeg prøver å tenke og styre minst mulig. I denne instinktive prosessen blir bruddstykker av kunst jeg har sett opp igjennom tidene kanalisert ut og jeg fasineres av å oppdage det som dukker opp, litt Edvard Hopper her, litt Emily Carr der, litt Nikolai Astrup eller Georgia O´Keefe.
TF: Hva inspirerer deg? Jobber du ut fra et tema?
AK: Det er enormt mye som inspirerer meg, billedkunst, litteratur og gamle håndverkstradisjoner innen broderi, vev, kroting og treskjæring, gjerne fra Nordhordland hvor jeg bor. Jeg er spesielt opptatt av kunstnere som har en stor bredde i uttrykk og medier, som ignorerer skillet mellom brukskunst og finkunst, og som like gjerne lager lampeskjermer som maleri. Eksempler på disse er Sophie Tauber-Arp, Sonia Delaunay og Natalia Goncharova.
TF: Hva jobber du med for øyeblikket?
AK: Jeg har et prosjekt som heter The Feminist School of Printmaking og alt som interesserer meg får plass i denne skolen. Det handler blant annet om research i feministisk kunstteori og kvinnelige kunstneres liv og verk. Jeg leser et par timer hver morgen før jeg så jobber praktisk med egne verk til kommende utstillinger på galleri Briskeby, Haugesund Kunstforening og på KODE. Prosjektet til KODE er det mest omfattende, så det er det jeg bruker mest tid på.
TF: Hva betyr tegning (det å tegne) for deg/ditt arbeid?
AK: Tegning er som nevnt helt grunnleggende. Det er en interessant sammenheng mellom tegning og hukommelse. Jeg husker ikke mye fra første skoledag, men jeg husker hvordan det føltes å tegne meg selv, som var en oppgave vi fikk. Fra rundt samme tid husker jeg hvordan jeg tegnet mitt første armbåndsur som jeg syntes var nydelig, med blå rem med hvite hjerter på.
Jeg fikk et kick på 80-tallet av Betty Edwards bok Å tegne er å se, med konturtegning, mellomroms-tegning, opp-ned-tegning og hukommelsestegning. De siste årene har Annie Dillards essay Seeing hvert spesielt inspirerende.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!
AK: Tegningene i salgsavdelingen er fra serien Nattstudier. Jeg begynte å tegne denne serien en natt jeg ikke fikk sove. De søvnløse nettene varte over en lengre periode. Når jeg innså at jeg ikke kom til å få sove stod jeg opp for å lese eller lage små tegninger. Jeg tegnet det jeg hadde liggende på bordet, de bøkene jeg holdt på å lese eller utsikten fra vinduene. Å sitte oppe om natten og se ut av vinduet har en egen melankoli, en og annen bil passerer, en forhutlet sjel går forbi.
For å sove bedre gikk jeg lange turer, og tegnet hus og landskap jeg hadde sett samme kveld. Søvnløsheten og trettheten gjorde at jeg så alt rundt meg i et slags melankolsk skyggelys. Husene som er avbildet i tegningene er typiske, norske bygde-hus. Men i stedet for å fremheve det idylliske og trygge, assosiert med å bo på landet, gir disse husene også en følelse av forlatthet - det er få tegn på menneskelig nærvær og aktivitet. Jeg interesserer meg for denne dobbeltheten; landskapet og arkitekturen er kjent og likevel underlig på samme tid, med et snev av uhygge.
__
Se tilgjengelige arbeider av Annette Kierulf i nettbutikken.
