Anne Rolfsen (1946) er en kunstner som i mange år har beskjeftiget seg med utførelsen av nitidig og presise geometriske komposisjoner. Tegningene innebærer en nøyaktig organisering rundt et sentralt utgangspunkt som brer seg utover et spesiallaget kvadratisk ruteark. Rolfsen kaller disse tegningene for sentralkomposisjoner. De formale virkemidlene linje, flate og farge skaper vakre former med orden og balanse, hele veien fra sentrum til ytterkanten av arket. Hennes sentralkomposisjoner blir ofte sammenlignet med mandalaer og de tar utgangspunkt i meditative tegneteknikker. Rolfsen er utdannet ved Statens Kunstakademi og Statens håndverks- og kunstindustriskole. Hun har deltatt på en lang rekke separat- og gruppeutstillinger. Rolfsen er innkjøpt av blant annet Norsk Kulturråd, Oslo kommunes kunstsamlinger og Nasjonalmuseet.
TF: Anne, kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
AR: Jeg er utdannet tegner fra grafisk linje på det som var den gamle Kunst-og Håndverskolen i Oslo. Siden ble det Statens Kunstakademi (1978 – 1985), der jeg malte i fem år. Jeg malte oljebilder, og var opptatt av Pictura Metafysica og italiensk transavantgardisme. Etter Akademiet arbeidet jeg også mye med tørrpastell – da oppdaget jeg Georgia O’Keeffe. Jeg var opptatt av plantemotiver, som jeg abstraherte, og ble inspirert av henne. I 2006 hadde jeg min første rene tegneutstilling - dette åpnet en ny verden. Da jeg etter hvert begynte med kvadratiske ruteark, fant jeg et tema som ble veldig oppslukende, nemlig det jeg senere kalte Sentralkomposisjoner. Dette ble et nytt tilholdssted.
TF: Hvordan bruker du tegning i arbeidet ditt? Fortell litt om arbeidsprosessen din.
AR: Jeg arbeider en del med goache og akvareller. Utgangspunktet for disse er som regelen skisser gjort med fargeblyant. Når det gjelder Sentralkomposisjonene, blir de alltid gjort direkte. For meg er det som en meditasjon, som for så vidt mye kunstnerisk arbeid er. Men her er det ingen planlegging. Jeg har rutearket foran meg, setter passerspissen i sentrum, og dermed er jeg i gang. Det er nesten som om mønsteret ligger klart i grid’ en – tegningen tegner seg selv.
TF: Hva inspirerer deg? Jobber du ut fra et tema?
AR: Jeg blir inspirert av gamle illuminerte manuskripter, av geometriske og matematiske tegninger og prinsipper, tibetanske tankaer og indiske yantraer, nord-amerikanske indianeres sand paintings, bilder fra Universet, osv. Jeg kan også bli inspirert av outsider- art.
Andre kvinnelige kunstnere har vært spesielt viktige inspirasjonskilder. Etter Georgia O’Keeffe fant jeg Hilma af Klint. Dette var i 1986. Jeg var på Järna i Sverige i 1987 og så Hilmas ti største malerier i forbindelse med seminaret ”Kultur ger liv”. Der traff jeg kunsthistoriker Åge Fant. Han var den første som forsto hva denne kunsten var. Han introduserte meg for Hilma – som han også introduserte for resten av verden i 1985, i utstillingen ”The spiritual in Art. Abstract painting”. Hilma af Klint har betydd mer enn noen annen i mitt kunstneriske arbeid. Hun åpnet en ny veg inntil kunsten – ikke bare for meg. Likeledes Emma Kunz – som i likhet med Hilma af Klint arbeidet med metafysiske prinsipper. Jeg må også nevne Agnes Martin som viktig, med sine skjøre og skinnende grid’er.
Så er jeg nærmest besatt av fargeblyanter, jeg har nok flere hundre! Nettopp fargeblyanten kan uttrykke dette transparente og poetiske.
I sentralkomposisjonene er det det rent prosessuelle som betyr mest. Jeg er opptatt av tegning og farge. Dette utgjør mitt tema.
TF: Hva jobber du med for øyeblikket?
AR: Jeg har alltid et ruteark liggende.
TF: Hva betyr tegning (det å tegne) for deg/ ditt arbeid?
AR: Det å lage bilder betyr utrolig mye. Jeg blir deprimert hvis jeg ikke får arbeidet.
Som jeg nevnte tidligere, er det å gå inn i en kunstnerisk prosess en slags meditasjon. Man trår inn i noe helt annet, bort fra den daglige bevissthet, det er selvforglemmende - og dermed veldig befriende. Ja, et fristed. Alt kan skje, man er med og styrer, men det kommer likevel ikke bare fra en selv.
TF: Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!
AR: Jeg viser et par store Sentralkomposisjoner. De er laget med tusj, tørrpastell og fargeblyanter. Det er geometriske former – forestiller ikke noe, de er det de er.
I Akademi-tiden tok jeg en pause, oppholdt meg en tid i Athen og gikk i lære hos en ”magiker” for å helbrede planter ved hjelp av geometriske tegninger og en pendel. Jeg tenker bare ren tegning når jeg nå arbeider med disse Sentralkomposisjonene – men jeg har nok en følelse av at det er noe positivt som skjer når jeg lager et slikt diagram.
Det blir bokstavelig talt en måte å sentrere seg.
//
Se arbeider av Anne Rolfsen i nettbutikken.
