Åge Peterson (1982) er tegneserieskaper, avistegner, grafisk designer og illustratør. Som illustratør og avistegner er han brilliant på å forklare og belyse et innhold som gjør budskapet klart for betrakter. Petersons verk tolker gjerne ulike sinnsstemninger og de innbyr således til en dialog. Han formidler smarte motiver, gjerne med spisse poeng kombinert med humor. Petersons tegninger kjennetegnes gjerne med bruken av store flater, tynne elegante streker med grafiske former og en nydelig fargebruk.
Peterson har en mastergrad i visuell kommunikasjon fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Han har vunnet flere gull i Visuelt, en pris som løfter frem det beste innenfor visuell kommunikasjon. Han vant Gull for «Klodeskrik», en helsides illustrasjon i magasinet D2. Peterson er bosatt og jobber fra Bergen.
TF: Åge, kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?
ÅP: Det meste av mitt virke er viet redaksjonell illustrasjon. Altså illustrasjoner som skal eksistere i en symbiose med tekst, forholde seg til den redaksjonelle linjen i avisen, tidsskriftet eller magasinet, og i varierende grad ha dialog med det redaksjonelle designet. Denne retningen så jeg for meg allerede før jeg sluttet etter tre år i jobben min i et grafisk design studio som designer av visuelle identiteter for diverse firma. En jobb som gav meg mye ansvar, reell erfaring på visuell kommunikasjon og helhetstenkning. Etter fullført master fra KHiB (nå, KMD), var jeg altså grafisk designer i flere år, helt til studioet fikk inn en jobb hvor jeg fikk illustrere en omfattende barnebok, «Sint og glad i barnehagen», skrevet av Solfrid Raknes. Det gav mersmak, men jeg tenkte allerede da at redaksjonell illustrasjon muligens var et mindre omfattende sted å starte som fersk illustratør. Et marked å kunne overleve økonomisk i, og ikke minst kunne bli bedre og bedre innen, da det ofte innebærer hurtige jobber med korte frister. For så å komme tilbake til billedbøker eller tegneserie senere i karrieren. En illustrasjon-karriere som i starten fra og med 2016 bestod av å veilede studenter, være kurslærer i typografi på KHiB og kunde-løs velge meg ut aktuelle saker fra aviser, lage en tegning på det og legge ut på sosialemedier. Jeg lagde en ærlig illusjon av å være en aktiv redaksjonell illustratør. Jeg kunne prøve å feile, og samtidig lage meg en portefølje av tegninger. Dette genererte etterhvert ett tidsskrift oppdrag, som etter hvert ble flere og flere.
Det var da og nå jobber jeg fra mitt loftsatelier i Bergen sentrum (i kunsterfellesskapet, Blokk, hvor alle har sitt eget rom, med felleskjøkken og noen å spise lunsj med), hvor rundt halvparten av min arbeidsuke går med til to ulike faste ukentlige spalter for Aftenposten. Frode Thuens samlivsspalte, «Leve sammen» i A-magasinet og i spalten «Kommentar på en lørdag» som har fem ulike skribenter i syklus, hvorpå jeg i sistnevnte spalte som oftest får teksten på onsdager, leser og gjør notater, for så å lage idé senest torsdag formiddag og ferdigstiller samme dag. Begge disse jobbene har jeg hatt i rundt 3 år nå, og har resultert i nesten 300 illustrasjoner sammenlagt så langt. Svimlende å tenke på. Man må tenke fort og det er meget magert med tid til å lytte til egen tvil og stoppe opp for selvkritikk. Den tvilen og selvkritikken kommer gjerne straks jeg har sendt fra meg illustrasjonen eller ser dem påtrykk i helgen mens jeg drikker kaffe i godstolen. Og da kan jeg fort tenke; «Herre min hatt så vulgær fargepalett jeg gikk for der i siste liten!», «Hvorfor tegner jeg så runde rigide hoder og ikke mer løssluppent?» eller «Nå! Nåå kom jeg kom den ultimate ideen! Fanken.». Eller, sjeldent, men det forekommer, mer positive tanker av typen; «Nå var jeg god!», «Så usedvanlig godt tegnet hånd jeg fikk til der!», eller «Lurer på om skribenten synes denne er like fet som jeg synes den er».
Resten av min arbeidsuke vier jeg til andre redaksjonelle illustrasjonsjobber, kunstfestivalen B-open to måneder i året, og egeninitierte prosjekter.
TF: Fortell litt om arbeidsprosessen din og hvordan du bruker tegning i arbeidet.
ÅP: Min bakgrunn som grafisk designer og det at jeg digger god design og layout, har nok mest sannsynlig preget meg som tegner mer enn noe annet. Fra «desperasjonen» i starten over det å ikke ha min egen unike «stil», til jeg begynte å omfavne det rasjonell og stramme fra grafisk design, arkitektur, konstruksjonstegninger, typografi, grafiske former, hierarki i layout, og piktogrammer, for så å injisere det inn i min tankegang som tegner. Nå er jeg blitt en illustratør som kanskje er like ivrig på linjalen som en ingeniør eller arkitekt. Å tegne innenfor et skreddersydd grid eller system av repetisjoner, moduler og isometrisk parallelt perspektiv har blitt en sentral måte jeg uttrykker meg på som tegner. En av mine tidligste faste jobber som illustratør var for Arkitektnytt, og tematikken i alt som skulle illustreres der var med på å forme og gi næring til den «rasjonelle» og stramme siden av mitt uttrykk. Det samme gjelder særlig den første B-open kunstfestival plakaten jeg tegnet i 2016, hvor jeg lot meg inspirere av de gjennomsiktige arkitektur-skissene til Walter Gropius. Parallelt i samme periode jobbet jeg også som fast illustratør for Psykologtidsskriftet, som gav meg bred erfaring på å tegne og tolke det i verden som ikke kan ses med øyene, det indre livet, tanker og følelser, og tegne det på en måte som kunne gjøre det forståelig for andre.
Min metode og tankegang som tegner har så langt vært preget av rammebetingelser. Det høres kanskje trist ut, men for meg er det ikke det. Jeg sikter nå til slike ting som betingelsene teksten setter, ønsker fra AD, redaksjonelle layouter og designelementer eller betingelser jeg selv setter i form av konsept og design. Slikt gir meg næring i det kreative arbeidet, både når det gjelder å skape ideer, og i selve utførelsen av ferdig tegning.
Jeg starter hver arbeidsdag rundt kl. 8.30 med en liten økt fri-tegning (ulikt tegnemateriell på papir, fantasibasert eller ved å tegne noe rundt meg eller noe fra et foto jeg har tatt), og så kjører jeg på med dagens agenda og avslutter rundt kl.16.30. Det meste av det jeg gjør som tegner, starter med å lese det som skal visualiseres, gjerne to-tre ganger. Så gjør jeg notater fra teksten, brainstormer med ord og assosiasjoner, for så å gjøre en haug med kvantitative superraske skisser. Disse er så små og så røffe at de kun gir mening for meg. Så plukker jeg ut de som er best, for så å tegne det større, eller gjerne forstørre frimerkeskissen direkte slik den er, og legge til detaljer. Alt det der skjer på papir, for så å avfotografere skissen og gjøre original-tegningen i Procreate tegneprogrammet med digital penn på iPad. Dette fristiller meg til å jobbe dynamisk og parallelt med grid, lag, strek og farge.
Jeg bruker også meg selv som fotoreferanse veldig ofte, når jeg skal tegne mennesker. Da har jeg ofte en idé i forkant og går inn i en rolle som skuespiller i en ønsket bekledning. Kamera på selvutløser eller at jeg filmer og velger et optimalt øyeblikk og tar skjermdump. Denne prosessen har også ofte i seg selv generert ideer og det beste av alt; det er gøy! Her går jeg inn i hvilken som helst rolle om det er kvinne eller gammel. Det begynner å bli litt av et absurd arkiv etterhvert, av meg som gjør rare ting.
TF: Det arkivet skulle vi gjerne ha sett. Åge, hva inspirerer deg?
ÅP: Jeg kan gjerne stå i et galleri eller på et museum, for så å få gåsehud av et eller annet minimalt formalt grep i et maleri eller skulptur, eller bli super-inspirert av noe råflott skravering på side 23 i en tegneserie nederst i høyre hjørne av rute fem. Veldig spesifikt. Fanden bor i detaljene. Inspirasjonsmessig kan veldig små ting få store konsekvenser for meg. Dette gjelder også i hverdagen. Hvordan lyset endrer karakter gjennom en glassvase, skyggespillet i foldene i et håndkle som ligger henslengt på badegulvet. Eller en lekker tapet eller lampe i en scene i en film. Da pauser jeg og tar bilde av tv-skjermen. Jeg blir også inspirert av følelsene en fortelling kan gi meg. Eller en låt som jeg spiller mens jeg tegner. Jeg blir ikke inspirert av å sjekke ut kontemporær illustrasjon på for eksempel Pinterest. Da føler jeg meg bare mindreverdig. Så jeg unngår slikt og har tro på gevinsten av variert kosthold også når det gjelder hva jeg bevisst tar inn over meg av inspirasjon. Dette kan være arkitektur, maleri, skulptur, filmer, tv-serier, teater, dans, grafisk design, produktdesign, typografi, musikk, tegneserier, skjønnlitteratur eller biografier om personer jeg beundrer.
TF: Hva jobber du med for øyeblikket?
ÅP: I skrivende stund holder jeg på med en forside for Psykologtidsskriftet til et fag-essay skrevet av en god venn av meg, årets illustrative plakat for kunstfestivalen B-open, og idéskisser til en kronikk om surrogati. Jeg er vant til å ha mange baller i luften samtidig, veldig ulike tematikker, selv om det ofte kan være nokså utmattende, og utfordrende å skru av idé-kverna når jeg er ferdig for dagen. Det hjelper å glemme alt annet i livet utenom akkurat det jeg har foran meg der og da. Jeg kan ofte glemme å spise eller drikke når jeg først er oppslukt i en tegning.
På tegnebordet mitt nå ligger også notater til en bildebok for barn som jeg både skal skrive og illustrere, et par halvferdige tegneseriestriper, samt utprøvinger og skisser til egeninitierte tegninger. Jeg ser at det har lagt seg et lite lag med støv på disse tingene. Det er neimen ikke lett å få tid til alt.
TF: Hva betyr det å tegne for deg i ditt arbeid?
ÅP: Tegning er den måten jeg uttrykker meg best på. Slik har det vært siden jeg var liten og tegnet ting jeg så rundt meg, fantasi-monstre, dinosaurer eller Disney-karakterer. Og det er aktiviteten som gir meg mest ro og fokus. Jeg kan tro at det har gått en time når jeg sitter å tegner, men så har det egentlig gått tre-fire. Tegning gir meg en mulighet til å oversette eller fordøye virkeligheten til noe annet, noe som er mitt eget, og at andre kan se ting slik jeg ser dem. Jeg er opptatt av å lete etter en «essens», ikke å gjenskape noe helt naturtro. Det er naturen og det synlige mye bedre på enn meg uansett. Jeg ønsker å koke ned og finne et slags system i det jeg skildrer. Og siden jeg jobber mye med avistegning gir det meg også en stemme i samfunnet. Når jeg skal illustrere en tekst er det viktig for meg at den ikke bare sier noe som står i teksten, men også kan stå på egne bein (i hvert fall én fot), og sier noe til leseren om min tolkning av samfunnet. Med alt det sagt, så er kanskje det mest betydningsfulle det at jeg underholder meg selv når jeg tegner. Har jeg hatt det godt mens jeg har tegnet, så vil jeg tro at det også synes i tegningen.
TF: Vil du fortelle litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling?
ÅP:
«Klodeskrik»:
Denne illustrasjonen er en av flere jeg gjorde for en stor reportasje i D2 (fredagsmagasinet til Dagens Næringsliv) om klimaangst, publisert 5 april 2019 under reportasjetittelen, «Heteslag». Den skulle være forsiden, men pga. redaksjonelle avgjørelser ble den satt til innsiden sammen med reportasjen. Utkonkurrert av et flott foto av Greta Thunberg. Sånn skjer. Grunnen til at jeg nevner dette er at tegningen er laget for å være en forside, et forsøk på å illustrere noe som kunne være ikonisk, og gi en følelse av fortapthet og angst. Jeg hadde også fått lov til å tegne om på logoen i en nedsmeltet form. Inspirert av Munchs «Skrik» tegnet jeg vår klode på liknende vis, hvor landmasser og hav blir til hendene som tar seg til kinnene i et altoppslukende hyl. «Heteslag» illustrasjonene, ble skjenket Gull i Grafill sin Visuelt konkurranse i 2020, i kategorien "Redaksjonell illustrasjon".
«Konstruktiv preik»:
Tegnet til Frode Thuens Leve sammen spalten, januar 2020, hvor jeg skulle illustrere et par som har utfordringer med å kommuniserer med hverandre. Derav alle feilforsøkene som ligger strødd rundt omkring i stuen. I form av puslespillbrikke-snakkebobler. Det eksemplifiserer noe jeg ofte gjør; konkretiserer noe som ikke eksisterer fysisk, om til «håndfast» tredimensjonalt objekt.
«Flora og fauna»:
Tegning laget for jubileumsutstillingen til mitt kunstnerkollektiv, Blokk, april 2022, i Visningsrommet USF, Bergen. Målet for tegningen var å få til en blyant som også er en fugl, og ikke minst tegne øyne slik jeg ofte tegnet øyne da jeg var liten. Alt er litt fordreid i denne tegningen. Hodet er i strekk, fingre fordreid, Monstera bladene, invaderende.
«Uroligstilleben»:
Tegnet februar 2022. Men ikke tegnet etter en eksisterende bukett i en vase. Det er en tegnet collage av blomster jeg har tatt bilder av individuelt hver for seg. I denne tegningen søkte jeg etter flere ting; Kontrast mellom det organiske og rigide, optisk effekt av stilker i vann og glass, samt humler og blomster tegnet på et vis som skal gi inntrykk av bevegelse i et stillbilde.
«Mobil»:
Tegnet til «Kommentar på en lørdag» spalten i Aftenposten, august 2021, sammen med tekst av Knut Olav Åmås om bruk av sosiale media. Jeg tegnet mitt eget forhold til mobilen min.
«Hjemme-safari»:
Tegnet til en stor D2 reportasje, (publisert 29. mai 2020), om positive aspekt og konstruktive muligheter under korona lockdown. Dette er én av 12 illustrasjoner og «Hjemme-safari» tegningen innledet reportasjen som forside. Originalt inneholdt den D2 logoen, håndtegnet, halvveis dekket av blader i jungel-tapeten. Jeg ønsket å gjøre en positiv vinkling på det å måtte være hjemme til alle døgnets tider og tegnet et utsnitt av et hjem som om det var en eksotisk reisedestinasjon. Denne tegningen er også et eksempel på resultatet av en prosess hvor jeg får ideer til illustrasjoner ved å gjøre planlagte og uplanlagte ting foran kamera på atelieret (eller i dette tilfelle, på hjemmekontoret den gang da), med målet om å skape en tegnereferanse. Sofaputene mine lå på stuegulvet etter at jeg hadde banket dem for støv og jeg tenkte at det så litt ut som en liten flåte på parketten, om jeg bare satte meg ned på dem og padlet med en kost. Som jeg gjorde. Padlet uten fremdrift, men fikk tatt bilde som ble til personen med safari-hatt. Forsiden og illustrasjonene inni fikk diplom i Grafill sin Visuelt konkurranse i 2020, i kategorien "Redaksjonell illustrasjon".
_
Se tilgjengelige arbeider av Åge Peterson i nettbutikken.
