Nyhet

Månedens tegner: Sindre Wexelsen Goksøyr

Feb 1, 2022

Sindre Wexelsen Goksøyr (1975) har bred erfaring som billedkunstner, tegner, illustratør, designer og musiker. Han er medlem av tegneseriekollektivet Dongery og han har markert seg som tegneserieskaper i over 20 år. Tegningene til Goksøyr preges av et direkte og gjenkjennbart formspråk, rikt med kulturelle referanser.

I mange av hans tegninger formidles temaer som fremdeles regnes som tabu, men tegningene er alltid integrert med humor. Et særtrekk ved kunstnerens tegninger er bruk av satire og ironi som kommuniserer noe absurd og surrealistisk. Karakterene i motivene er ikke noe man møter hver dag, likefult er de gjenkjennelig for de fleste av oss. Slik sett pirker Goksøyr i vår vante forestilling av samfunnet rundt oss, gjennom å trigge fantasien og vekke vår nysgjerrighet. Goksøyr har en rekke bokutgivelser og utstillinger i inn- og utland bak seg, og han har utmerket seg med flere priser deriblant Visuelt, Årets vakreste bøker og Sproingprisen. Sindre Goksøyr ble nylig medlem av Tegnerforbundet. Vi ønsker han varmt velkommen.

 

TF: Sindre, kan du fortelle litt om ditt kunstneriske virke?

SWG: Jeg jobber som billedkunstner, tegneserietegner og illustratør, og er en del av kunstnerkollektivet Dongery. Jeg jobber mye med grafikk, og da i hovedsak silketrykk, men og rene tusjtegninger, akvareller og skulptur. Ellers er tegneserier en tidkrevende del av mitt virke, og det legger en liten brems på produktiviteten. Det er få kunstarter som tar så mye tid og inneholder så mye repetisjon. Det krever mye tålmodighet. Man må tegne de samme karakterene om og om igjen. Men det er jo gøy når man føler man får til å fortelle den historien man ønsker. Billedkunst og tegneserier flyter for meg over i hverandre og er for meg fri kunst, mens illustrasjon jo gjerne forholder seg til en tekst eller et budskap som må frem. Det er forskjell på lage et verk kun utifra eget hode, og å lage en plakat som skal promotere et teaterstykke. Men jeg prøver å la litt av meg slippe gjennom også der, og tror at mine oppdragsgivere ønsker det. Jeg håper at hver plakat også kan være et selvstendig kunstverk.

TF: Hvordan bruker du tegning i arbeidet ditt? Fortell litt om arbeidsprosessen din!

SWG: Jeg tegner på papir, først med blyant og deretter med pensel som jeg dypper i tusj. Jeg begynner som regel med en idé i hodet, og så lager jeg små skisser med blyant på papir, og da skjer det som regel litt av hvert, og ideen forandrer seg. Men når jeg har kommet frem til noe jeg syns funker, rentegner jeg det større på litt finere papir, og deretter tegner jeg med pensel og tusj. Noen ganger er jeg ferdig etter dette. Men veldig ofte scanner jeg tegningen og legger farger i Photoshop. Er det f. eks en plakat eller avisillustrasjon som skal offset-trykkes, eller trykkes som et DGA er jeg ferdig med fargene her. Når det gjelder silketrykk, er fargene jeg gjør på maskinen egentlig bare skisser. De virkelige fargene blander jeg fysisk i en balje, og det syns jeg er en tilfredsstillende prosess. Å blande farger fysisk, og se hvordan de forandrer seg bare man beveger seg litt i rommet er interessant og tidkrevende. Jeg kan bruke flere timer på hver farge, og de ender aldri opp slik som Photoshop-skissen.

TF: Hva inspirerer deg? Jobber du utifra et tema?

SWG: Jeg blir naturligvis inspirert av andre kunstnere og historiefortellere. Men hovedsakelig er det livet som inspirerer meg. Nesten alt jeg lager har bakgrunn i ting jeg har opplevd, observert eller følt på. Men jeg lager sjelden rent biografiske ting. Det er som regel fiksjon spunnet ut av noe fra virkeligheten.

TF: Hva jobber du med for øyeblikket?

SWG: Jeg har alltid flere prosjekter gående. Jeg jobber med noen trykk, noen bokprosjekter, utstillinger, diverse illustrasjonsoppdrag, noen plateomslag, plakater, en tegneserierapport fra Hvitsten salong, og en serie med skulpturer og tegninger. Men hovedprosjektet en stund nå har vært det som er meningen at skal bli en helaftens tegneseriebok med navnet Pfft!. Den handler om Noel, en kar som omtrent midt i livet pådrar seg en skiveprolaps og må opereres og blir lenket til senga for en stund. Han får god tid til å tenke over livet han har levd, avbrutt av krangler og forsøk på forsoning med samboer og venner. Men mye lugger for Noel. Folk kan ha møtt Noel før i tegneseriealbumet Hrmf! fra 2011.

TF:  Hva betyr tegning (det å tegne) for deg/ditt arbeid?

SWG: Det er i grunn basis for alt jeg gjør. Både grafikk, skulptur, tegneserier, illustrasjon … det starter alltid med tegning.

TF:  Fortell litt om dine arbeider i Tegnerforbundets salgsavdeling!

SWG: Jeg har jo litt forskjellig der.

Aller først kan jeg jo prate litt om arbeidene fra min siste utstilling, som jeg hadde i tandem med Christopher Nielsen på Galleri Briskeby. Det var egentlig to prosjekter, som hadde det til felles at de inneholdt seksuelle tegninger av hårete mennesker. Vi så ikke hverandres arbeider før vi var ferdige med å lage alle hver for oss. Christopher sin utstilling het «Lev vel, lev hårete». Min utstilling het «Vil du hengi deg til Kama Sutra med meg?»

Mange trodde kanskje at jeg ønsket å sjokkere eller provosere med mine tegninger av all mulig slags sex mellom hårete mennesker. Men å provosere er aldri min motivasjon for å lage ting. For meg var den utstillingen en måte å reflektere litt over samtidas sannheter og idealer. Ha det gøy og spre litt glede ved å skildre litt hverdagsliv, og undersøke litt om tabuer, konformitet og skam. At det skulle være noe å bli provosert over har jeg ingen forståelse for. Men jeg må si det kom mange interessante reaksjoner. Så prosjektet var vellykket og jeg syns jeg lærte mye. Hos dere er tusjtegninger fra denne og andre tidligere prosjekter utstilt.

Et annet bilde jeg kan si noe om er DGA-trykket «Hemsedal». Det var et bestillingsverk for et par som ønsket seg et bilde til hytta si i Hemsedal. Jeg fikk full kunstnerisk frihet, og jeg syns det var gøy å finne på alle de små historiene bildet inneholder. Hvor forskjellige folk er, og alle de forskjellige agendaene som eksisterer side om side til samme tid på samme sted. Paret i Hemsedal fikk et digert bilde på 100x150 cm, og finnes bare i ett eksemplar. Men her er det også tilgjengelig en liten serie i størrelsen 50x70 cm.

Se tilgjengelige arbeider av Sindre Wexelsen Goksøyr i nettbutikken.